Hvem kan snakke på samenes vegne? Det spør Anki Gerhardsen i sin spalte i Aftenposten 14. mars. Svaret er svært enkelt. Sametinget er samenes representative organ, og sametingspresidenten og hennes sametingsråd snakker på vegne av samene i Norge.
Les Anki Gerhardsens debattinnlegg «Hvem kan snakke på samenes vegne?» i Aftenposten
Gerhardsen trekker i tvil sametingspresidentens legitimitet fordi det er en opposisjon på Sametinget som er uenig i noe av det hun sier. Det er et merkelig utgangspunkt. Stiller hun da også spørsmålstegn ved statsministerens rett til å tale på Norges vegne internasjonalt, siden det finnes en opposisjon som er uenig med Jonas Gahr Støre?
Nei, selvfølgelig gjør hun ikke det. Det er fordi at i det norske vil det alltid være forskjellige meninger. Også i det samiske folket er det et meningsmangfold, og et burde ikke overraske noen.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) har imidlertid vært svært tydelig. Vi i Norske Samers Riksforbund (NSR) har 17 av 39 representanter på Sametinget, og presidenten styrer med et stabilt flertall på 21 representanter sammen med Senterpartiet (SP) og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu (JSL).
I Fosen-saken har hun faktisk et enda bredere flertall. Da Sametingets plenum behandlet Høyesterettsdommen i mars 2022 var det 29 representanter som stemte med oss i NSR for de tydelige kravene om rask oppfølging, unnskyldning og at vindturbinene måtte fjernes.
Nordkalottfolket og Fremskrittspartiet med sine til sammen 10 representanter hadde et eget tydelig vedtak. De stemte for at «Regjeringen, uten nødvendig opphold, følger opp Høyesterettsdommens konklusjon om at reindriftssamenes rettigheter er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse som følge av dette er ugyldige». Disse kravene har med andre ord et enstemmig Sameting bak seg.
Uenigheten om Fosen-saken er med andre ord svært liten blant samene. På Sametinget er den nærmest ikke-eksisterende. Det samme gjelder nok samenes respekt for at reindrifta er en viktig samisk kulturbærer som har og skal ha rettigheter, slik Skjalg Fjellheim så godt poengterte på NRKs Politisk Kvarter 14. mars. Den rapporterte kløften blant samene er med andre ord overdrevet, og bærer preg av ønsketenkning fra dem som ivrer etter vind-industri.
Det finnes naturlig nok uenigheter i hos det samiske folket. Derfor har vi et Sameting hvor vi takler uenighet. Til det har vi et valgmanntall som regulerer stemmeretten, som man kan melde seg inn i hvis man er same. Det er særdeles gledelig at så mange tar tilbake den samiske identiteten - som ble tatt fra dem gjennom fornorskningen - og at de aktiverer sin stemmerett gjennom valgmanntallet!
Alle samene er velkomne i det samiske fellesskapet! All tvil som måtte ha eksistert om dette har nå blitt ryddet bort gjennom at vi har gjort tydelige vedtak på Sametinget om at alle samer er gode nok, som Gerhardsen nevner i spalte. Hun nevner imidlertid ikke det oppsiktsvekkende faktumet at det var Nordkalottfolket som stemte imot dette, mens NSR sikret et flertall for.
Vi i sametingsrådet løftet denne saken blant annet for å formelt avklare at i Sametingets øyne finnes det ingen såkalte juksesamer. Er man same så er man same!
De som imidlertid kan være juksesamer er folk som ikke er samer i det hele tatt, men later som de er det. NRK har nylig avslørt flere eksempler av FRP-medlemmer som innrømmer å ha meldt seg inn i manntallet uten å være samer. Dette er så alvorlig at et bredt flertall, inkludert Arbeiderpartiet, har vedtatt å gjennomføre en anonym undersøkelse av valgmanntallet for å finne ut hvor utbredt problemet er.
En anonym undersøkelse altså, og ikke en granskning av om alle samer er ekte, slik Gerhardsen feilaktig påstår. Den påfølgende påstanden om at flertallet på Sametinget driver med en «omvendt skallemåling», med henvisning til raseideologiene fra fornorskningstiden, er grovt og uakseptabelt. Man bør kunne forvente større grad av redelighet fra en spaltist i en av landets største aviser.
Det er flott at nasjonale medier har fått øynene opp for samiske spørsmål. Også Sametingets politikk skal være under et kritisk søkelys og tåle kritikk. Men, hvis man forsøker å delegitimere sametingspresidentens status som samenes talsperson fordi det ikke er full konsensus blant samene, da er man på ville veier!
Publisert i Aftenposten 16. mars 2023.