Jeg vil takke NIM for invitasjonen til å åpne denne lanseringen av rapporten «En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge».

Hvordan samisk statistikk skal samles inn, hvem som skal samle inn denne statistikken til hvilket formål har vært og er fortsatt et vanskelig tema. Vår historie og hvordan statistikk har blitt brukt i tidligere tider som et middel i diskrimineringen av blant annet samer påvirker fortsatt vår tenkning rundt temaet.

Som aktiv politiker er jeg opptatt av å få tilgang til statistikk. Gjennom disaggregert statistikk vil vi som politikere kunne se om tiltak staten og Sametinget setter i gang, påvirker den samiske befolkningen. Det kan gjennom statistikk avdekkes om tiltakene virker likt på ulike grupper og om de oppnår sin hensikt. I tillegg er statistikk viktig for å kartlegge ulike gruppers behov. Uten statistikk blir samene som gruppe usynlig.   

Denne rapporten tar først og fremst opp problemstillingen rundt behovet for å få utarbeidet samisk statistikk som en del av en effektiv menneskerettighetsovervåkning for blant annet å forebygge diskriminering. Men rapporten tar også opp andre viktige problemstillinger. I tillegg til å diskutere behovet for statistikk i forbindelse med overvåking av menneskerettigheter så tar også rapporten opp svakheter rundt dagens samiske statistikk og drøfter også risikoer og utfordringer knyttet til samisk statistikk. Denne rapporten er derfor slik jeg ser det et viktig bidrag i debatten rundt utvikling av samisk statistikk i Norge.

Slik situasjonen er i dag så mangler vi samisk statistikk som kan bidra til effektiv overvåking av menneskerettigheter for den samiske befolkningen. Som det kommer fram i rapporten så er statistikken om den samiske befolkningen fragmentert og har store hull. Dette gjør at innsamlingen av data for å overvåke om menneskerettighetene blir overholdt av den Norske staten blir vanskelig.

Forholdet mellom menneskerettigheter og statistikk er grundig drøftet i rapporten. Det kommer godt fram behovet for systematisering av statistiske data i Norge knyttet opp mot den samiske befolkningen, for blant annet å kunne dokumentere om staten Norge overholder sine menneskerettslige forpliktelser til samene som urfolk. Som det kommer fram i rapporten så er dette også etterlyst av flere internasjonale menneskerettighetsorganer.

Det å kunne kombinere ulike former for objektive og subjektive indikatorer er viktig og disse indikatorene krever ulike former for data. Rapporten trekker inn utfordringene med at det i dag ikke finnes statistikk for den samiske befolkningen som kan knyttes opp mot registerdata siden det ikke finnes personstatistikk. Mange registre i Norge registrerer variable på innvandring, flykning, funksjonshemming, kjønn og alder for å blant annet avdekke diskriminering, men ikke variable knyttet til det samiske.

Rapporten kommer også med konkrete anbefalinger til Statistisk sentralbyrå, datatilsynet og Sametinget. Vi vil følge opp de anbefalingene som NIM foreslår og vi håper at datatilsynet og Statistisk sentralbyrå også følger opp. Hvis vi får til et godt samarbeid er jeg sikker på at vi finner gode løsninger.

Takk for meg