Det var mange samer som jublet da Arbeiderpartiet og Senterpartiet lanserte Hurdalsplattformen. Vi ble lovet et samisk kulturløft og et krafttak for samiske språk. Med regjeringas siste forslag til statsbudsjett har vi fasit i hånd. Løftene er dessverre brutt.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (SP) forsøker i en pressemelding å fremstille budsjettforslaget som en satsning på samisk språk. Problemet hans er at han forsøker å selge småpenger som gull.

Sande mener det er en budsjettseier at regjeringa ikke kutter 4 millioner til samisk fjernundervisning, 6 millioner til læremidler og 20 millioner som SV forhandlet frem for 2024. Når manglende kutt spinnes som gladnyheter, så står det dårlig til.

Riktignok kommer det 3 millioner til Sametinget som er øremerket samiske språksentre. Problemet er at det finnes tjue av dem på Sametingets budsjett, og 3 millioner delt på hver av dem utgjør 150.000 per språksenter. Hver og en av dem har behov for å kunne ansette kursholdere i hundre prosent stillinger, så denne bevilgninga er dråper i havet.

Resten av de reelle økningene Sametinget får i 2025 er øremerket til gjennomføring av Sametingsvalget og å dekke husleie for det nye samiske teateret i Kautokeino. Ellers er det lønns- og prisvekst på 3,6 prosent som kommer Sametingets vei.

Hvor er det samiske kulturløftet? Hvor er krafttaket for samiske språk? Hvor er veikartet for samisk næringsliv, som regjeringen lovet? Og hvor er oppfølgningen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport? 

Det som gjør meg trist, er at regjeringen later som de satser på samisk språk og kultur når de egentlig ikke gjør det. De får det til å se ut som at Sametinget er budsjettvinner med 55 millioner i økning, når realiteten er at det bare er 3 millioner Sametinget kan bruke på satsninger til samisk språk.

Regjeringa skryter over at det går 1,7 milliarder til «samiske formål». Men når man går inn og analyserer disse midlene, så ser man blant annet 30 millioner til statsforvalteren og 26 millioner til driftsutgifter for at landbruksdirektoratet skal forvalte reindrifta. Også her er man kreative for å blåse opp summen som skal gjengis i media.

På toppen av det hele klarer regjeringen å skryte over at Sametinget har en god budsjettutvikling over tid, ved å sammenligne dagens bevilgning med den første bevilgninga Sametinget fikk i 1990. Man tror knapt det er sant det man leser.

Her gripes det altså etter alle mulige halmstrå for å spinne bort den reelle situasjonen, som er at regjeringa har brutt sine løfter til det samiske folket i det samme året som Stortinget behandler Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.