Samisk visuell kunst har gjennom flere år gjort seg gjeldende på internasjonale arenaer. Samtidig finnes det et stort potensial å nå bredere ut. Sametingsrådet løfter derfor ulike utfordringer i en redegjørelse om samisk visuell kunst, og inviterer plenum til debatt om strategier for videre arbeid for å sikre at kunstnere får bedre rammevilkår, øke tilgjengeligheten, og styrke kompetansen om samisk kunst. 

Saepmie har alltid hatt kunstnere i verdensklasse. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at vi er omgitt av kunst i hverdagen. Våre kunstuttrykk og tradisjonelle mønstre kommer til syne på våre bruksobjekter og klær, og i mer moderne former gjennom bilder og skulpturer, og andre visuelle uttrykk.

Med andre ord, samiske kunstnere viser et bredt mangfold og jeg har hatt gleden av å oppleve ulike uttrykk den siste tiden. Både på store internasjonale kunstarenaer som Veneziabiennalen, det nye Nasjonalmuseet og på samiske museer og kulturinstitusjoner rundt om i Saepmie.

I de siste 50 årene har dette kunstfeltet hatt en betydelig utvikling, og det er gledelig å se at flere oppdager og anerkjenner den kraften og formidlingsevnen samiske kunstnere viser. Potensialet i denne utviklingen er midlertidig ikke fullt utnyttet, og derfor ønsker Sametingsrådet å bidra til at det når ut bredere, både på lokalt-, regionalt-, nasjonalt- og på internasjonalt nivå.

Redegjørelsen utforsker det visuelle kunstfeltet nærmere og ser på utfordringer og strategier for videre arbeid. For Sametingsrådet er det viktig å gjøre det feltet mer operativt, sørge for bedre økonomi og økt sysselsetting for de samiske kunstnerne. Det bør være lettere for kunstnere å være nettopp kunstnere.

Sametinget har ordninger som direkte eller indirekte støtter opp om samisk kunst og kunstnerne som kunne vært styrket og utvidet, slik som innkjøpsordning for samisk kunst, ulike søkerbaserte tilskuddsordninger og gjennom Kunstneravtalen. Men for å lykkes med dette må sametingets økonomiske rammer økes betraktelig.

Det samme gjelder styrking av museer og kulturinstitusjoner som forvalter mindre kunstsamlinger og bidrar til formidling og synliggjøring av samisk visuell kunst. Oppfølgingen i arbeidet med å realisere et samisk kunstmuseum er også viktig for å sikre at samisk kunst får et egnet hjem og visningssted, og for at samlingen skal kunne utvides.

Redegjørelsen peker på at nasjonale museer og kunstinstitusjoner bør satse mer på samisk visuell kunst. Det er behov for styrking av kompetanse om samisk kunst, og at utdanningsinstitusjoner kan tilby studier for å utdanne blant annet kuratorer, konservatorer og skribenter.

Sametingsrådet ønsker også mer internasjonalisering av samisk kunst, og som et ledd i det arbeidet ser vi på muligheten av å formalisere samarbeidet med Office for Contemporary Art Norway, samt et samarbeid med Norwegian Arts Abroad.

Selv om redegjørelsen i hovedsak omhandler samiske kunstnere på norsk side av Saepmie, peker den også på at kunstfeltet bør anerkjennes som et grenseoverskridende felt. Et større og tettere samarbeid med sametingene i Finland og Sverige er viktig for å utvikle pansamiske ordninger der virkemidlene gjøres tilgjengelig, uavhengig av riksgrensene.

Samisk kunst er i vinden og jeg er ikke i tvil om at etterspørselen vil øke. Derfor ønsker vi å bidra til at samiske kunstnerne får bedre rammevilkår for utvikling og produksjon, samt at kunsten gjøres mer tilgjengelig for et bredere publikum slik at flere får ta glede av å oppleve dens formidlingskraft.

Jeg gleder meg å løfte debatten om samisk visuell kunst i Sametingets plenum og diskutere strategier som vil forme det videre arbeidet