Vinteren har alltid vært tøff i Finnmark, men de siste årene synes den å ha vært ekstra utfordrende. Klimarapporter tyder på at dette også kommer til å fortsette i fremtiden. Finnmarksvinteren stenger veier mellom kyst og innland, og gir store utfordringer både for kollektiv- og persontrafikk, varetransport og ikke minst innenfor helse. Denne vinteren er vi også alle preget av koronaviruset spredning og fra Sametinget ser vi med bekymring på sykehusstrukturen lengst nord i landet.
Det er stadig større utfordringer med at det eneste sykehuset som kan gi et fullverdig helsetilbud til Finnmarks befolkning befinner seg i et av de mest værharde områdene på kysten av Finnmark. Selvsagt skal vi fortsatt ha et sykehus på kysten, men vi mener at tiden nå er inne for også å etablere sykehustjenester i Finnmark, som er mer tilgjengelige når vinterstormene slår til som verst.
Kampen om akuttsykehus i Alta med fullverdig tilbud til fødende har vært på agendaen i lang tid. Vest-Finnmarks befolkning har gjentatte ganger uttrykt bekymring for tilbudet til fødende kvinner og bedt om at det også må legges til rette for at førstegangsfødende fra Altaregionen kan føde i Alta. Vi støtter dette forslaget, og har også i vår tiltredelseerklæring vist til at «partnerne støtter en ny utredning av sykehusstrukturen i Finnmark, og en gjennomgang av helsestrukturene for hele den samiske befolkningen.»
Vi mener at dagens struktur av helsetjenester i Finnmark øker risikoen for store deler av den samiske befolkningen i Finnmark. Befolkningen i flere kommuner i det samiske forvaltningsområdet har blant annet vesentlig lengere avstand til sykehus enn andre innbyggere. Fra Kautokeino er det for eksempel 270 km til Hammerfest langs en vei som altfor ofte er kolonnekjørt eller stengt mellom Alta og Hammerfest. Dette er en lang og farefull reise for pasientene. For alvorlige syke pasienter og førstegangsfødende kan risikoen for komplikasjoner øke på grunn av lang reisevei. Samtidig vet vi at antallet eldre øker i Finnmark, som i landet for øvrig. Mange eldre er avhengige av god hjelp fra helsevesenet, også som akuttpasienter. Syke eldre er sårbare pasienter, og lange slitsomme transporter til akuttmottak og akuttbehandling øker risikoen for komplikasjoner. I de samiske forvaltningskommunene Tana, Nesseby, Karasjok og Kautokeino finnes det heller ikke flyplass.
Derfor bør E45, som går mellom Alta og Kautokeino, inn i nasjonal transportplan igjen. Dette er en rasutsatt strekning, som også fungerer som en flaskehals for tungtransport, spesielt vinterstid, noe som igjen går ut over livsviktig helsetransport. Vegen bør sikres bedre fremkommelighet og det rasutsatte partiet Kløfta må erstattes med tunnel snarest mulig.
Vi er bekymret over at akutt- og helsetilbudet til store deler av Finnmarks befolkning er utilgjengelig store deler av året. I disse dager, hvor vi opplever den store helsetrusselen som koronapandemien er, grenser dette nesten til uansvarlighet. Vi vet at helsepersonell i Finnmark i dag gjør en uvurdelig jobb, og vi er svært takknemlige for at de med risiko for egen helse står på for oss. Samtidig etterlyser vi sentrale myndigheters engasjement for å sikre at hele befolkningen i Finnmark får likeverdige og nødvendige helsetjenester, uavhengig av uvær og stengte fjelloverganger.
Gode helsetilbud er viktige faktorer for bosetning og utvikling av våre samfunn. Lett tilgjengelige sykehus og akutt-tjenester er også en forutsetning for at befolkningen skal trives, og ikke minst føle seg trygge der de bor.
Vi er av den oppfatning at når samfunnet endrer seg og store utfordringer oppstår, da må vi ta grep som også løser fremtidige utfordringer. I Finnmark må vi ta grep når uvær og vanskelig føre store deler av året hindrer tilgjengeligheten til nødvendige behandlingstilbud.
Med bakgrunn i utfordrende værforhold, lange avstander og ikke minst fremtidige helsetrusler, mener vi at tiden er inne for å sikre helsetjenester til hele Finnmarks befolkning ved å styrke sykehusstrukturen i Finnmark. Dette innebærer at det må etableres et akuttsykehus i Finnmarks største by, Alta.
Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp), ansvarlig for Helse- og sosialpolitikk i sametingsrådet