Nordlys har i sin leder 11. april kritiske synspunkter på begrunnelsen for frikjenningen av menneskerettsforkjempernes demonstrasjon i inngangspartiet til Energidepartementet i februar 2023. Synspunktene bærer preg av at Nordlys enten ikke har lest dommen eller ikke har forstått den.
Les lederen til Nordlys “Bør anke saken”
For det første tar Nordlys feil i at dommen sier at politiet ikke hadde anledning til å fjerne demonstrantene fra inngangspartiet. Spørsmålet retten har vurdert er om unnlatelsen av å rette seg etter politiets pålegg om å fjerne seg, skal straffes.
For det andre tar Nordlys feil i at demonstrantene forstyrret utøvelsen av demokratiet. Det var aksjonistene, som gjennom bruk av ytrings- og demonstrasjonsfriheten, som både utøvde og direkte forsvarte den demokratiske rettsstaten. I reaksjonsfastsettelsen har derfor både rettens flertall og mindretall lagt vekt på at demonstrasjonen var et forsvar av en høyesterettsdom, og ikke et angrep på et gyldig vedtak.
For det tredje tar Nordlys feil i at demonstrasjonen hindret eller forstyrret lovlige aktiviteter. Demonstrasjonen var fredelig og rettet mot styresmaktene, og derfor i kjernen av ytringsfriheten. Derfor skal toleranseterskelen være høy for slike demonstrasjoner. Demonstrasjonen har selvsagt heller ikke hindret andre sine demokratiske friheter, verken fra det samiske samfunnet eller andre steder.
For det fjerde tar Nordlys feil i at det ikke foreligger et særskilt ytringsfrihetsvern for urfolk og minoriteter. Det følger av dom fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen etter den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 11. Den prinsipielle avklaringen Nordlys etterlyser har derfor allerede skjedd. Hensynet er derfor ikke bare sett hen til av domstolens flertall slik Nordlys tror, men også mindretall. Forskjellen er at mindretallet mente alternativet med å fortsette demonstrasjonene utenfor inngangspartiet til Energidepartementet ivaretok behovet for det særlige ytringsfrihetsvernet.
Nordlys sin forståelse av at ytringsrommet er likt for alle er en posisjon som vanskelig kan forenes med at staten har rettslige forpliktelser for vern og utvikling av urfolk og minoriteters kultur. Konsekvensene av en slik posisjon tror jeg ikke Nordlys fullt ut har tenkt over, fordi vi da rykkes tilbake til en situasjon der ulike kulturelle fellesskap ikke har en fullverdig plass i staten. Det er i praksis å legge til rette for assimilering og fornorsking, en politikk jeg ikke har oppfattet at Nordlys ønsker seg tilbake til.
Det er unge mennesker som har tatt ansvar når rettsstaten brister i grunnmuren. Det er skuffende at Nordlys, småfolkenes talsmann, stiller seg på maktas side.
Det som er virkelig oppsiktsvekkende med dommen er at hele retten konkluderer med at Energiminister Terje Aasland ikke fortalte sannheten i retten på spørsmål om beklagelsen kom som følge av aksjonene.
Hvis jeg var Nordlys-redaktør hadde jeg heller ressurser på å ettergå løgn fra maktpersoner, i stedet for å søke å straffe de unge menneskerettsforsvarerne for å ha forsvart vår alles rettsstat og rettssikkerheten vår.