Befolkningens vern gjennom lovverk og håndhevelse i domstolene er grunnsteinen i rettsstaten. Dette gjelder også for det samiske folk, som urfolk. Skal vi sikres retten til å utvikle våre språk, vår kultur og vårt samfunnsliv, slik det heter i Grunnloven, må dette også følges opp i justissektoren.

I en rapport fra Domstolsadministrasjonen, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene konkluderes det med at samer ikke har den rettssikkerheten vi har krav på i justissektoren. Dette er et alvorlig paradoks: institusjonene som skal beskytte rettssikkerheten, svikter i møte med urfolkets behov.

Skal samene ha rettssikkerhet i justissektoren må dens institusjoner bredt møte samer med samisk språkkompetanse, et tilgjengelig lovverk, og kunnskaper om samisk historie, kultur og rettsforståelser. Alt for ofte opplever samer at de ikke blir forstått - verken språklig eller kulturelt - i møte med politiet, domstolen og kriminalomsorgen.

De fleste er ikke på sitt største i møte med lovens håndhevere. Det å ikke kunne benytte sitt offentlige anerkjente språk, gjør at man fort blir enda mindre. Likedan er det svært krevende å sette ord på og forklare kulturelt betingende sedvanemessige rettsoppfatninger og historiske praksiser overfor systemer der slik grunnkunnskap vanligvis er fraværende. Det som innenfor norske kulturelle rammer blir tatt for gitt eller ikke tenkt over, må systematiseres, forklares og forenkles når samisk kultur møter rettssystemet og justissektoren. Samiske brukere må derfor ofte være sin egen sakkyndige. Dette er ikke et ansvar som skal ligge på den enkelte – det er systemets ansvar å inneha eller sikre denne kompetansen. Da trenger kanskje ikke en reindriftsutøver å forklare hva som er reindriftas grunnleggende egenart, en laksefisker hvordan ulike tradisjonelle fangstmetoder virker, eller samiske grunneiere hvordan historisk ressursbruk ikke er helt som norsk bygdebruk.

Domstolsadministrasjonen, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene har i fellesskap overfor Justis- og politidepartementet foreslått at det etableres et samisk rettssenter. Dette er et viktig og riktig forslag som jeg støtter fullt ut. Jeg håper derfor regjeringen i denne saken ikke bare lytter til sine egne faginstanser.

Et samisk rettssenter vil slik jeg ser det ha tre hovedoppgaver. For det første må det gi samiske språktjenester til hele justissektoren. Dette innbefatter oversetting, tolking og informasjonsarbeid. For det andre vil et slikt rettssenter måtte stå for prosjektstyring av oversetting til samisk av lover og forskrifter av særlig interesse for samene. Det er arbeid som krever kontinuitet fordi det det er mye mer enn et ord-for-ord-arbeid. Det handler om å utvikle et samisk rettsspråk og -terminologi. Oversettingen av Grunnloven kan være et sted å begynne. For det tredje må rettssenteret kunne bidra til kompetanseheving om samisk kultur, historie og rettsforståelser. I dette vil det også ligge en oppgave å virke til bedre rekruttering av personer med samisk språk- og kulturkompetanse inn i justissektoren.

Det finnes ingen grunn til å vente. Rettssikkerhet for samer er ikke et prosjekt for fremtiden – det er et ansvar for nåtiden. Jeg forventer derfor at regjeringen sikrer finansiering for oppstart av det samiske rettssenteret i 2026.