Fylkesrådsleder, statssekretær – godt folk
Jeg har fått oppgaven i å snakke om Sametingets overordnede prioriteringer de kommende fire år. Det er et tema som jeg i lys av den siste ukas dramatiske hendelser har måttet justere. Krig, pandemi og et storpolitisk bilde i dramatisk endring påvirker også oss. Jeg må i disse dager uttrykke støtte og sympati for ukrainerne som er rammet av krig.
La meg starte med at det aldri har vært viktigere enn nå å sikre menneskerettighetene. Om det er ei tid da menneskerettighetene presses og brytes, så øker faren for det i perioder som dette.
På mandag kom enda en av FNs klimadelrapporter der det fremkommer med all tydelighet at vi har kortere tid enn noen har trodd for å kunne gjøre noe for å hindre de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisa. Vi har lest rapporten fra FNs naturpanel om at det biologiske mangfoldet er under slikt press at vi har en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen.
Som mange andre er jeg bekymret over alt dette som skjer. Det er fordi de begrunnelsene som brukes når det gjelder å sette til side samiske hensyn i mange saker plutselig hjelpes frem av kaoset i verden.
La meg ta en av de begrunnelsene: klimakrisen og det så kalte grønne skiftet. Der er argumentet at siden vi må bekjempe global oppvarming så må hensynet til samiske forhold settes til side i det grønne skiftet. Vindindustri, mineralvirksomhet, strøminfrastruktur og batterifabrikker. Hensynet til det «greater good» trumfer hensynet til menneskerettigheter som urfolksrettighetene er en del av. Nå med krig i Europa er energipolitikken mer enn noensinne en sak der vi har store utfordringer.
Men det er ikke enklere når det gjelder konsekvensene av klimakrisen, da er det også noe vi opplever først og mest dramatisk da vi driver en god del naturbaserte og primærnæringer. Villere og mer uforutsigelig vær er en del av dette. Tørke, økt skogbrannfare, palsmyrer som faller sammen, lauvmakk i stadig flere varianter som spiser stadig mer av den sparsomme vegetasjonen, nye sykdommer blant dyrene, mer makrell, mye snø, islag og voldsomme væromslag. Noen sier sånn har det alltid vært. Andre sier slik har det ikke vært før.
Så er det tap av biologisk mangfold, naturkrisen. Det er sammenfall i næringskjeden og avhengige arter som står under press. Lenge har vi sagt at lodda må totalfredes. Det er fordi det er en art som mange andre arter er avhengige av. Slike utfordringer vil vi måtte møte i større grad fordi temperaturøkninger har store konsekvenser.
Konferansedeltakere. La meg gjøre det klart at disse sakene ikke er Sametingets prioriteringer, men det som er helt sikkert er at Sametinget må ha politikk for å kunne møte disse utfordringene. Vi har slitt med at å ivareta urfolksrettighetene har vært vanskelig når vi har hatt gode og fredelige velmaktsdager. Det er derfor mitt budskap til alle dere er at det er nå det teller, det er nå menneskerettighetenes begrunnelse er som sterkest. Det er når alle andre ting er i uforutsigelighet at et minste minimumsvern skal ivaretas. Det er da det er avgjørende at menneskerettighetene respekteres.
Så en klar melding er at Sametinget fokuserer med styrket kraft på å sikre menneskerettighetene og at vi kan være aktive premissleverandører for at det skal være en fremtid for det samiske folket, vår kultur, vårt språk og vårt materielle levegrunnlag.
Det niende Sametinget er konstituert i oktober. Vi styrer i flertallet på Beaiveálgu erklæringen. Erklæringen er omfattende og vi jobber målrettet for å sikre gjennomføring av erklæringens mål. Erklæringen er inspirert av den første samiske romanen som Anders Larsen skrev i 1912. Han skriver om hovedpersonen Abo Eira som vokser opp i ei sjøsamisk og flerspråklig bygd. Eira opplever mange negative episoder knyttet til andres møte med den samiske bakgrunnen hans. Dette fører til at Abo Eira erkjenner at det er avgjørende å kjempe for å fremme samisk språk, kultur og historie.
Hans visjon er likevel god. Han ønsker at fremtiden skal omfatte en situasjon der både samer og majoritetsbefolkningen omfavner det samiske med stolthet. En annen visjon Eira har i boka er at det samiske folket skal lære å lese og å snakke samisk.
For meg som også er sjøsame og valgt inn til Sametinget fra nettopp den samme valgkretsen som Anders Larsen kom fra, så er denne boka en inspirasjon. Kanskje ikke bare enkelthetene i boka i seg selv, men nettopp det faktum at Larsen var utdannet lærer, redaktør, politiker og at han brant for de samme saker som vi i dag brenner for – er inspirerende.
Nå kan man anføre at det også gir grunn til refleksjon at vi hundre år etter er opptatt av akkurat de samme sakene. Jeg kan høre generasjoner av samiske samfunnsbyggere hviske utålmodig at «er vi ikke kommet lengere i 2022?». Det som likevel overskygger slike øyeblikk av hviskende stemmer er ropet fra fremtidens generasjoner som må få tilbud om barnehageplass, god opplæring og en reell mulighet til å snakke og bruke sitt hjertespråk. Det går for sakte med dette, og jeg har ikke noen unnskyldning å tilby dem. Da må jeg veksle om denne følelsen av at det går for sakte i engasjement for å få til mer fortere.
Hjelpa med å holde denne overbevisningen levende finner jeg i samiske foreldre som kjemper for tilbudet som gis barna deres. Det må dere også la dere inspirere av.
Og barna er den aller viktigste ressursen som vi har i det samiske samfunnet og i nordområdene. Deres situasjon kommer for lite frem i mange av de diskusjonene som omhandler nord. Sametinget vil opprette et barneforum slik at vi kan høre samiske barns stemme på en ny måte i det samiske samfunnet.
Samiske barn er nøkkelen til den samiske fremtiden.
Derfor er Beaiveálgu-erklæringen opptatt av rekruttering av barnehagelærere og lærere. Dette er en nøkkelkompetanse i det samiske samfunnet. Vi har for få av disse sentrale fagfolkene og de har mange muligheter for å kunne gjøre nytte av den kompetansen de har. Det er arbeidslivets gullkort på sett og vis.
Der deler vi visjonen med regjeringen som i Hurdalserklæringen har pekt på det samme. Det tar likevel fem år å utdanne en lærer eller barnehagelærer med samisk i fagkretsen. Og det tar tid å få lærere til å velge samisk språk som videre- eller etterutdanning for så å greie å iverksette undervisning i faget. Umulig er det ikke. Men det tar tid. Sametinget har etablert såkalte superstipend. Det innebærer at du får 50.000 kroner i stipend om du er en av de ettertraktede lærer eller barnehagelærerstudentene. Det kombinert med at et års studielån kan avskrives hos lånekassa hvis du har inntil 60 stp som del av fagkretsen som lærer er en god ordning som for få kjenner til.
Jeg mener vi må videre og at vi trenger utdanningsstillinger for samiske lærer og barnehagelærere, tilpassede løp der man kan kombinere kvalifisering med aktiv jobb og at vi må jobbe målrettet med lønnspolitikken. Gjenreise lærere og barnehagelæreres status også lønnsmessig.
Men barns oppvekstvilkår handler ikke bare om opplæringen. Hets, trakassering, krenkelser, overgrep og mobbing er fenomener som spiser opp sjela. Det er for mange barn som opplever dette i egen hverdag. Tar man det opp er det lett å bli henvist til krenkelseshysteri og at man ikke må blåse opp «bagateller». Det er ikke bagateller å ha en situasjon der barn og unge opplever hat og hets i hverdagen. Det er ikke en bagatell at vi fortsatt som samfunn oppfostrer mennesker som hetser andre. Dette ødelegger limet i vårt samfunn.
Fylkeskommunen er skoleeiere, og de har ansvar for det psykososiale klimaet på skolene. Mobbing og trakassering skjer ifølge elevundersøkelsene på skoler der det er samiske elever. Hva vet vi om dette fenomenet? For lite. Det er usikkert hvem som utøver mobbing, hets og trakassering. Og vi vet for lite om hvordan det arter seg i 2022.
Jeg vil rose prosjektet «Romsa Dál» med Tromsø Idrettslag, TIL, i spissen. Det er et prosjekt som har som mål å bekjempe hets og dermed så bidrar prosjektet til å sikre limet i vårt samfunn. Jeg er takknemlig og glad for initiativet og gleder meg til å følge prosjektet. Vi kan ikke overlate bekjempelsen av hat, trakassering og hets til et enkeltprosjekt alene, men vi må la oss inspirere.
Nå skal vi snarlig undertegne en samarbeidsavtale mellom Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Det er en ambisiøs avtale, men selvsagt er det også sånn at vi erkjenner at Troms og Finnmark fylkeskommune skal oppløses og at vi dermed må fornye våre avtaler med to parter etter hvert. Denne prosessen tar tid, men min tanke er at vi trenger å ha en avtale i denne perioden frem mot at fylkene er formelt etablert som to selvstendige fylker igjen.
Møtedeltakere, en mulighet vi har hatt i arbeidet med denne avtalen har vært å erkjenne hvor stor ulikhet det faktisk var i støtteordningene for det samiske i de to ulike fylkene. Dette er noe som jeg håper vi kan utjevne og sikre at de samme gode ordningene kan gjelde både for Troms og for Finnmark fremover.
En tale som dette kan ikke bestå bare av overordnet tenking og bekymringer. Jeg må løfte frem to tiltak som gleder meg. Det ene er tørkeriet på Nordlige folk som de har kjempet for og som sikrer muligheten til å ivareta unik matkultur i det sjøsamiske området. Det andre er Tore Hund sin Čehporis som er et prosjekt som Várdobáiki har iverksatt som del av Nasjonaljubileet 2030. det er markeringen av at det er tusen år siden Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad. Čehporis er en skinnkrage/fell som gav beskyttelse til Tore Hund og hans hær i forbindelse med dette myteomspunnede slaget. Det er duojár Ellen Berit Dalbakk som har laget en slik Čehporis som nylig ble vist frem i forbindelse med en vernissage.
Disse prosjektene er spennende og handler om å ivareta og sikre både historier og kunnskap fra fortid og for fremtid.
Avslutningsvis her så skal jeg også løfte frem behovet vi har for å lykkes i å åpne et samisk hus her i Tromsø. Jeg vil rose de samiske organisasjonene som har stått på hele veien, selv om det har tatt svært lang tid å få til dette møtestedet. Fra Sametingets side vil jeg si det sånn at det er vår visjon at dette møtestedet åpnes og at vi planlegger for at det skal skje så snart som mulig.
Møtedeltakere. Det er ikke lett å holde fast ved håpet når det ser som mørkest ut. Våre tanker er hos de som i disse dager mister alt i krig. Vi vet bedre enn de fleste hva det innebærer av konsekvenser over lang tid. Det er rart å tenke på at vi har bygd opp alt etter andre verdenskrig da folket i nord hadde blitt bombet, evakuert og hadde mistet alt i krigens kjølvann. Uten noen ting vendte man tilbake for å bygge opp alt fra ingenting. Redsler og fortellinger fra krigen lever enda. Jeg vil fremholde at Sametinget ser at krigen kommer til å påvirke samiske samfunn på mange måter. Det er snakk om økt spenning og militær tilstedeværelse i nord, det er snakk om en mer komplisert energipolitisk situasjon i Europa, det er snakk om at klimakrisen og naturkrisen blir forsterket og forverret av at alt settes tilbake med et Europa i krig og det er snakk om at kaos og usikkerhet er triggere for brudd på menneskerettigheter og folkeretten. Vi har vårt folk på andre siden av grensen, i Russland, og vi må ta vare på dem også.
Det er nå det gjelder. Det er nå vi må sikre at menneskerettighetene gjelder.
Takk for oppmerksomheten.