Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

Åse Margrethe Pulk

Tusen takk for invitasjonen til å komme å feire dagen vår sammen med dere, jeg har gledet meg veldig til denne dagen og jeg er glad for at alle dere er her. Endelig kan vi samles igjen til større markeringer etter flere år med pandemi, og jeg har gledet meg spesielt til å markere dagen sammen med barn og unge. Tidligere i dag møtte jeg mange ungdommer på Lakselv kino, og det var veldig fint å høre deres tanker om både denne dagen og ungdomslivet.

I dag, 6. februar, feirer vi vår egen nasjonaldag og det gjør vi som ett folk i fire land. Fra Lovozero i øst, til Inari, Porsanger, Alta, Tärnaby, helt ned sør til Mjøsaområdene. Vi feirer og markerer dagen til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917, og vi feirer vårt samhold og identitet. Vi feirer med stolthet og vi løfter frem det samiske.

Festmarkeringer i Sápmi er ulike, akkurat slik som vi er. Vi er samer, på forskjellige måter. Sápmi er mangfoldig, og det er en stor rikdom. Samer bor i bygder, i skogsområder, i byer, ved kysten. Samer driver med duodji, havfiske, reiser verden rundt, gjeter rein. Samer kjører Tesla, Ski-doo, tråkker på el-sykler og løper maraton. Det samiske samfunnet rommer alle slags samer.

Jeg vil sitere et lite utdrag fra et dikt av Synnøve Persen, oversatt og gjendiktet til norsk av Laila Stien, fra boka “Blå fugler flyr»:

«vinden hvisker
bak viddene
finnes en

jeg går i en gammel skog
sang suser gjennom trærne
jeg skjelner ikke ord

fjellene nære
fargene kjente
- underlig
dette er ukjent trakt

leter om sommeren
etter stedet
regnbuen
berører jorda

dekker øynene
ser
vakre, forunderlige landskap»

Hva er det samiske i oss? For mange er det veldig naturlig, vanlig. Kanskje man ikke tenker så mye over sin egen samiskhet i hverdagen, det er en del av ditt indre, tett sammenvevd med eget selvbilde. Men for andre kan det være vanskeligere å omfavne sin samiske bakgrunn. Tidligere fornorskningspolitikk har hatt negative konsekvenser for vårt folk, og det påvirker oss fortsatt. Mange har begynt å nærme seg sin egen samiske bakgrunn. Hver enkelt av oss må finne det samiske i oss, men vi som samisk samfunn kan gjøre veien litt lettere ved å ta imot våre egne med varme og samhold. Mange kan streve med dette, er det plass til meg i Sápmi? Mitt svar er ja, Sápmi slik jeg kjenner det, er både åpent og varmt.

Dette er vår felles arv. Statens fornorskningspolitikk varte i over 100 år og har frarøvet mange samer sitt språk, kultur, tradisjoner og slektstilhørighet. Fornorskningspolitikken hadde også svært negative konsekvenser for kvener og skogfinner. 1. juni i år kommer rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen som over flere år har gransket fornorskningspolitikkens konsekvenser og den urett begått mot samer, kvener og skogfinner. Det samiske samfunnet må være forberedt på at rapporten vil løfte frem vonde historier som mange hadde ønsket skulle forsvinne og bli glemt. Mennesker som åpenhjertig har fortalt sine historier har kanskje gjort det for første gang, og selv ens nærmeste har kanskje ikke visst noe deres erfaringer. Vi må ta imot disse, og starte en prosess med å helbrede de sårene som ennå ikke har fått gro. Fra Sametingets side har vi selvsagt forventninger til rapporten og de forsonende tiltakene som blir foreslått – for forsoning mellom samer og stat, men også internt. I Sápmi er det forventninger til hvordan Sametinget skal følge opp rapporten videre. Jeg oppfordrer dere til å bringe oss deres synspunkt, fordi Sametinget er ditt og vårt alles parlament som bærer den samiske stemmen til storsamfunnet.

Kjære alle sammen,
På vår festdag ønsker jeg også å rette en takk til alle dere som bor her i Porsanger, og som aktivt i hverdagen bidrar med å beholde, styrke og utvikle det samiske samfunnet. Det er både små og store initiativ, som skjer på språksentrene, sameforeninger, innen frivillig arbeid, i samiskundervisning, innad i samiske familier. Sápmi behøver sterke og levende samiske sentrum og tettsteder hvor språkene våre, tradisjonene våre, all vår kunnskap kan blomstre. Å komme til slike steder er en stor glede, for der kan man finne ro og hvile blant sine egne. Vi har i Beaiveálgu-erklæringen uttalt at vi ønsker å legge til rette for tilflytting til samiske lokalsamfunn. Vi behøver at våre unge vender hjem igjen. Vi vil stimulere til nyskapning og fornybar næringsutvikling i Sápmi.

I år fyller vår nasjonaldag 30 år. Feiringen av vår felles festdag har med årene befestet seg, interessen for den har økt og i løpet av denne tiden blitt en selvsagt og naturlig markering i våre liv. Samiske barn og unge i dag har vokst opp med denne dagen, og de har vært med på å forme vår feiring. De har skapt de tradisjonene som i dag er mer og mer i fokus.

Det gir meg stor glede å tenke på at den samiske nasjonaldagen feirer og synliggjøres over hele landet, og at storsamfunnet også i større grad løfter frem vår feiring, og på den måten også omfavner det samiske. Det gir meg håp når jeg tenker at den oppvoksende generasjonen i landet får bli kjent med det samiske og samiske forhold allerede fra barndommen. Det gir meg håp om at de vil utvikle en større forståelse og interesse for samiske saker i fremtiden. Jeg gleder meg over å se det samiske flagget vårt vaie i vinden utenfor offentlige bygg og det gleder meg å se at dagens markering treffer bredt. Det er med på å styrke vårt samhold som folk, det er med på å løfte frem vår kultur, våre språk, vår eksistens. På den måten minnes storsamfunnet også på at vi er her, og at også vi har rett til egne tradisjoner, språk og kultur.

Det er mange samer som har måttet bli vant til å feire den samiske nasjonaldagen litt etter litt, og det er ikke så veldig underlig. For 30 år siden var det stor motstand mot denne feiringen, og selv den dag i dag må vi tåle diskusjoner om samene har en egen nasjonaldag. Ja, det har vi.

Situasjonen i 2023 er slik, samer må fortsatt tåle hets, blikk, fordommer og misoppfatninger. Samiske barn og unges rett til samiskopplæring er fortsatt noe vi må kjempe for å oppfylle. Samiske interesser blir sett på som hindring og ulempe når storsamfunnet og pengesterke aktører vil reise vindkraftverk, etablere gruver, bygge hytter og hotell. Mitt håp for fremtiden er at samiske barn og unge med visshet kan få opplæring og språkkunnskap, med den trygghet i at også det samiske er et levende arbeidsspråk i verden. Mitt ønske er at det samiske anses som en rikdom og at samiske næringer anses som lønnsomme, bærekraftige og viktige arbeidsplasser. Vi har ikke ennå oppnådd likestilling, men verden kan alltid endres til det bedre. Vi som lever i dag må huske og anerkjenne den innsatsen som våre folk før oss har lagt ned og som har ført til de rettighetene vi har i dag. Vi går i deres fotspor og den oppvoksende generasjonen skal stake ut veien videre til det beste for Sápmi.

Med disse ordene takker jeg for oppmerksomheten og ønsker dere alle en gledelig feiring av Samenes nasjonaldag. Gratulerer med dagen!

Åse Margrethe Pulk