Tale ved avduking av minnestøtte i Narvik

Tale ved avduking av minnestøtte i Narvik

Sametingspresident Aili Keskitalos tale ved avduking av minnestøtte i Narvik 23. juni 2021.

Eirik Larsen, Sámediggi

Jeg er veldig glad for å stå her i dag, i lag med Narvik kommune, for å markere dette felles prosjektet. Vi har reist denne støtten til minne over de gravlagte ved Silsandmoen kirkegård. Kirkegården lå på Fagerneset og var i bruk store deler av 1800-tallet. Gravene ble ødelagt under andre verdenskrig.  

Jeg vil takke samisk lokalhistoriker Einar Nilsen Nylund for brev som han sendte meg for flere år siden. I brevet beskrev han ødeleggelsen av den gamle kirkegården på Silsandmoen, og uttrykte ønske om et nytt minnested.

Han gjenga sin onkels fortelling om hvordan okkupasjonsmakten raserte kirkegården i 1942. Dette gjorde inntrykk på meg. Det gjør vondt å tenke på at siste hvilested for mange samer og nordmenn fikk en så uverdig behandling.

For Sametinget har det vært viktig å realisere dette prosjektet å bidra til at gamle sår kan leges. Det var derfor gledelig at Narvik kommune responderte positivt på vårt initiativ om å sette opp en denne minnestøtta. 

Uretten som ble gjort mot de gravlagte kan aldri gjøres om, for der kirkegården engang lå er det i dag industriområde. Men ved å reise dette minnesmerket ønsker vi å gi et nytt og verdig minnested for å lege sårene etter fortidens handlinger.

Jeg vil avslutte med noen ord av Nils Aslak Valkeapää:

og tiden er ikke, ingen ende, ingen
og tiden er, alltid, bestandig, er
stiger, synker
fødes, dør
slik,
rundes døgn år
snø smelter
knopper skytes
livets strøm når djupålen
i bevegelse
vandringen i hjertenes
marker
avrundes
livets sirkel
tidløst
uten start
eller ende
oppfylles
forandres
farges
livet