Av Maja Kristine Jåma, sametingsråd for kultur (NSR) og Runar Myrnes Balto, sametingsråd for budsjett (NSR).
De som jobber med kultur har en helt egen drivkraft. Sápmi kryr av ildsjeler som får til veldig mye på veldig lite. Kanskje fordi man drives av noe som er større enn seg selv, nemlig målet om å ta vare på, og videreutvikle samisk kultur og identitet for fremtiden.
Sannheten er at samisk kultur er underfinansiert, og mange må dele på Sametingets beskjedne kulturbudsjett på 158 millioner. Hele tolv museer, tre teatre, tolv kulturinstitusjoner, ti festivaler, fem forlag, og tilskuddsordninger til musikere, kunstnere, joikere, idrettsorganisasjoner, litteraturformidlere, mindre samiske medier og arrangement med samisk innhold må i dag dele broderlig og søsterlig på potten Sametinget har til rådighet.
Om du har opplevd noe samisk kultur de siste tiårene, så er det stor sannsynlighet for at det har hentet finansiering her. Kvaliteten på det som skjer er enorm, men samtlige melder at de mangler utviklingsmuligheter. Bare drømmene settes grenser for hva som kan bli med tanke på hvor mye samiske ildsjeler får til i dag.
Samiske teatre og museer driftes på en brøkdel av det deres tilsvarende norske institusjoner gjør. Nationaltheatret og Norsk Folkemuseum, med sine 238 og 182 millioner, mottar mer over statsbudsjettet enn hele den samiske kulturen til sammen. I tillegg mottar Operaen og Nasjonalmuseet faktisk mer enn Sametinget, med budsjetter på henholdsvis 685 og 881 millioner, sammenlignet med Sametingets 576 millioner.
Derfor var det med stor glede vi leste Hurdalsplattformen og regjeringens lovnader om et storstilt samisk kulturløft. Kan vi endelig tilby våre kulturaktører utviklingsmuligheter og kulturarbeidere lønn i tråd med samfunnsutviklingen?
Et reelt samisk kulturløft kan bare skje med et betydelig løft til det samiske samfunnet gjennom Sametinget. “Nå gjør jo Sametinget sine prioriteringer av sine budsjetter - det bør jo ikke detaljstyres fra sentralt”, sa Jonas Gahr Støre til NRK Sápmi da han lovet en budsjettøkning på 50 millioner til Sametinget under valgkampen i august 2021.
Vi er klare til å prioritere når kulturløftet kommer. Sametingsrådet ønsker å løfte alle de samiske kulturinstitusjonene slik at de kan driftes forsvarlig og får reelle utviklingsmuligheter. Samtidig vil vi sikre realiseringen av institusjoner som er under utvikling.
Vi må sørge for at samiske kulturutøvere får ordentlige arbeidsforhold, og gi et ordentlig løft til kunstnerne, forfatterne og musikerne gjennom Sametingets kunstneravtale. Vi må styrke dem som hver dag arbeider med den materielle kulturen vår; våre duojáre (håndverkere), som forsyner oss med kofteutstyr og verdifulle bein og treprodukter, samt dem som ivaretar og utvikler matkulturen vår.
Ikke minst vil vi sørge for at alle ildsjeler som jobber med å fremme samisk kultur og identitet lokalt og i hele Sápmi får en enklere vei til finansiering. Frivillige foreninger og organisasjoner gjør også et betydelig arbeid og trenger støtte.
Sametingsrådet vil støtte det viktige kulturarbeidet som gjøres og det som kan bli til. Vi ser frem til at regjeringen leverer på sine fagre lovnader om et løft som det samiske kulturfeltet
fortjener og har ventet lenge nok på. Et samisk kulturløft kan skje gjennom økte bevilgninger til Sametinget i statsbudsjettet 2023. Man kan si at fremleggelsen av statsbudsjettet blir regjeringens eksamensdato på samisk kulturpolitikk.