Møteleder,

For ikke så lenge siden var jeg på forestillingen «Boahtte geassi» (Neste sommer) på Beaivváš. Forestillinga handler om koronapandemien og om det å være hjemme, komme hjem og ha en plass å høre til, noe som de fleste nok har følt på gjennom denne pandemien. Men forestillinga handler også om håp og om at alt forhåpentligvis blir bra neste sommer.

Det var så fint å kunne dele musikk- og  kulturopplevelse sammen med andre, le sammen med andre. Jeg skulle ønske vi kunne møtes på samme måte på dette plenumet, men denne gangen må  vi altså møtes digitalt igjen. Smittetallene har økt siden sist, og hensynet til smittevern under koronapandemien har tvunget fram et nytt plenumsmøte via skjermen.

Møteleder,

Det har vært gjennomført mange saker i domstolene i siste årene som berører samiske interesser. Dessverre har også mange av disse resultert i et negativ utfall.

Menneskerettsloven bestemmer at samer ikke skal nektes sin kulturutøvelse, men likevel ser vi at staten tillater enorme inngrep i samisk kulturutøvelse som presser folk ut av næringene sine. Dette er bekymringsverdig. Det viser at det er forskjell på samenes rettigheter på papiret og de rettighetene som faktisk oppfylles.

Vår oppgave på Sametinget er å sørge for at samenes rettigheter ikke blir overkjørt når staten mangler vilje og kunnskap til å ivareta samiske interesser. Samer som tar belastningen for å redde egen kultur, kjemper ikke bare for seg selv, men for hele det samiske fellesskapet.

Vi må se nærmere på hvordan Sametinget som politisk organ kan støtte opp om samiske rettighetshavere. Vi skal blant annet vurdere vår egen rolle, våre virkemidler og hvordan domstolene håndterer samiske saker. Det er viktig at Sametingets plenum tar stilling til disse spørsmålene. Vi kommer til å fremme en plenumssak om samenes rettssikkerhet i løpet av våren 2021.

Møteleder,

Vi har for andre gang i historien arrangert samisk språkuke. Koronapandemien satte noen begrensninger for å gjennomføre enkelte arrangementer, men når man ser på programmet og bildene som ble delt i sosiale media i ettertid er det imponerende hvor stor aktivitet det var denne uka, og hvor mange kreative arrangementer som ble gjennomført både fysisk og digitalt. Under språkuka ble samisk språkløftepris for 2020 utdelt. Det var den unge studenten Lemet Máhtte Sara som mottok prisen for hans imponerende innsats for det samiske språket ved å oversette verdens mest solgte dataspill, Minecraft, fra engelsk til nordsamisk. Med dette oversettelsesarbeidet har Sara bidratt til at det samiske språket synliggjøres på nye plattformer og når ut til målgrupper man ellers ikke treffer.

Vi har også nylig delt ut den nordiske hjertespråkprisen, Gollegiella, og i år gikk den til Ellen Pautamo og Jonar Thomasson. Ellen Pautamo får prisen for sin innsats som lærer i nordsamisk. Jonar Thomasson mottar prisen for å ha fremmet bevaring og utvikling av samiske språk ved å dokumentere det sørsamiske språket.

Når det gjelder samisk språkkompetanse vil jeg samtidig oppfordre alle som behersker samisk språk til å melde inn sin språkkompetanse til Folkeregisteret. Denne muligheten har vært tilgjengelig i et drøyt år, men det er relativt få som som har registrert samisk språk til nå.

Dersom så mange som mulig registrerer sin samiske språkkompetanse vil det bli enklere for offentlige etater å vite hvilket språk brukerne deres skal ha. I tillegg vil en slik språkregistrering gjøre det mulig å få dokumentasjon på hvor mange som bruker de ulike samiske språkene, både som grunnlag for statistikk, og for å utforme en god og målrettet språkpolitikk for å styrke de samiske språkene.

Møteleder,

Denne høsten har vi fått presentert nye pass og ID-kort. For første gang kommer også en samisk versjon. Dette er noe vi har jobbet lenge for på Sametinget. Samisk har vært et offisielt språk i Norge i mange år og det skulle bare mangle at det begynner å synes på denne typen viktige og offentlige dokumenter.

Møteleder,

Det skjer mye i samisk kunst- og kulturliv for tiden.

Forrige plenum holdt vi et seminar med Office for Contemporary Art Norway (OCA), som kunngjorde den store nyheten om at samiske kunstnere skal forvandle den nordiske paviljongen til en samisk paviljong på den 59. kunstbiennalen i Venezia i 2022. Denne kunstbiennalen er verdens eldste kunstbiennale, og et viktig møtested for kunstnere og kunstpublikum fra hele verden.

Det er de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna som skal representere Sápmi. Dette er et historisk øyeblikk – for første gang blir kun samiske kunstnere presentert i en nasjonal paviljong på Venezia-biennalen, og for første gang blir samene anerkjent som en nasjon i en egen paviljong.

23. oktober hadde jeg gleden av å åpne utstillinga til en annen samisk kunstner som er svært kjent i Sápmi og som nådde langt utover landegrensene med sin grenseoverskridende kunst, nemlig Áillohaš-utstillinga. Dette er den største retrospektive utstillinga med verkene til kunstneren Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš (1943-2001) til nå. Utstillinga inneholder over 150 kunstverk basert på innlån fra sentrale kunstinstitusjoner, stiftelser, kommuner og privatpersoner.

31. oktober åpnet også Synnøve Persens jubileumsutstilling «Vinden hvisker» på Porsanger museum i Lakselv. Dette er en retrospektiv utstilling som er resultatet av et samarbeid mellom kunstneren og RiddoDuottarMuseat. Dette kan også kalles et dobbeltjubileum: Synnøve Persen feiret sin 70-årsdag i februar i år, og hun kan samtidig feire at hun har virket som kunstner i 40 år.. Persen har nettopp også åpnet en utstilling av ny kunst på Sámi dáiddaguovddáš som jeg håper representantene vil få anledning til å besøke

I tillegg har det vært holdt to svært interessante konferanser denne perioden: KulturSápmi holdt en digital konferanser med svært interessante “kjøkkenborddiskusjoner” om aktuelle temaer i kulturlivet i Sápmi, samt innblikk i samiske kunstneres pågående prosjekter. Samiske kunstnere er virkelig i vinden for tiden, og denne møteplassen er et ypperlig sted for å bygge nettverk og inspirere til samarbeid over landegrensene. 

I tillegg ble EadnámetMaid arrangert. Også her var kunst og samtale i fokus. Tema i år var vold og overgrep mot natur. Vold på natur i Sápmi og urfolkskontekst, kan ikke sees på uten påvirkning på mennesker, liv og helse – blant enkeltindivider og hele samfunn.

Møteleder,

Betydningen av samiske kunst- og kulturuttrykk gjenspeiles også i den ekstra bevilgningen Sametinget har mottatt fra Kulturdepartementet, og som skal brukes til innkjøpsordningen for kunst. Det er vel og bra, men hvor skal vi oppbevare kunsten? Dette aktualiserer debatten om et eget samisk kunstmuseum, som det er et sterkt behov for, og som vi kjemper videre for å få realisert.

Heldigvis har vi mottatt hyggeligere nyheter når det gjelder nytt bygg til Beaivváš Sámi Našunálateáhter. I forrige uke kunngjorde Statsbygg at de i begynnelsen av desember skal lyse ut konkurransen for et felles bygg for både teatret og Samisk videregående skole i Kautokeino. Detter er en milepæl i utviklinga, og vi ser frem til fortsettelsen av oppføringa av nytt teaterbygg.

Møteleder,

På dette plenumet skal vi behandle Sametingsmelding om likestilling, Sábme jállu.

Det samiske samfunnet er i endring.

Likestillingsarbeidet endrer seg også i Sápmi. Flere samer velger å være åpen om etnisitet, seksuell orientering og funksjonsnedsettelser. Å være åpen om diskriminering og hatytringer som samer har opplevd i flere hundre år, er blitt selvfølgelig for mange. Samer retter ryggen og vil ikke la seg kue av fordommer verken internt i det samiske samfunnet, eller fra majoritetssamfunnet. Mer åpenhet og inkludering i likestillingsdebatten er en del av et nødvendig demokratiseringsprosjekt i Sápmi.

Dette får meg til å tenke på filmen Njuokčamat (Tunger), som deltar med stor suksess på mange filmfestivaler. Filmen viser hvordan et vanskelig tema som seksualisert vold kan behandles kunstnerisk, og på den måten nå fram til flere. Det er en sterk og vakker film som handler om en ung samisk kvinne som opplever de psykiske og fysiske følgene av en mørk opplevelse.

Jeg tenker også på utstillingen med Outsider art som settes opp på Várdobáiki samisk senter nå i plenumsuka, og som jeg så på Trastad gård i Harstad i februar i år. Det var en utstilling som gjorde stort inntrykk.

Trastad gård, som først ble kalt Nord-Norges Åndssvakehjem, ble opprettet på 1950-tallet i en tid preget av fornorskning. De hadde også samiske pasienter der. Nå er institusjonen gjort om til museum og galleri. Utstillinga er satt sammen av kunstverk laget av samiske beboere i behandlingsøyemed tilbake i tid. Det er sårt å tenke på at de samiske beboerne på mange måter opplevde et dobbelt utenforskap. Det ikke er vanskelig å tenke seg at de kan ha opplevd det som utfordrende å leve ut sin samiske identitet på et sted borte fra hjemmet, fra sin familie, sin kultur og sitt språk. Gjennom kunsten kunne de uttrykke sin identitet, men de ville antakelig hatt det mye bedre dersom samfunnet hadde møtt dem med større åpenhet og aksept. Mye bra har skjedd siden den gang, men vi har fremdeles en lang vei å gå.

Filmen Njuokčamat  og utstillinga med Outsider art er en påminnelse om hvor viktig denne likestillingsmeldinga er, og ikke minst at vi følger opp dette arbeidet og utøver likestilling i praksis.

Møteleder,

Til neste plenum har jeg invitert Sannhets- og forsoningskommisjonen. De er nå omtrent halvveis i arbeidet med å gjennomføre den historiske kartlegginga som skal beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner.

Kommisjonen skal presentere status så langt, og jeg er veldig spent på hva de tar med seg av erfaringer de har gjort seg så langt. Det ser jeg fram til.

Møteleder,

Vi går snart inn i den fredelige høytiden som vi kan tilbringe med våre nærmeste. Jeg håper dere alle får møtt de dere ønsker å møte – også på tvers av de nasjonale landegrensene i Sápmi.

Møteleder,

Herved har jeg lagt fram sametingsrådets beretning om sin virksomhet, og takker for oppmerksomheten.

Les sametingsrådets beretning om virksomheten