Møteleder,

Vi lever i en tid preget av økende usikkerhet. Hver dag våkner vi til nye utspill fra verdensledere, og politiske beslutninger fattes i et stadig mer uforutsigbart landskap. Nettopp derfor er det viktigere enn noensinne å stå fast ved våre verdier og rettigheter. Å bevare og styrke vårt samfunn, våre næringer og vår kultur krever tydelig tale og politisk mot.

Denne usikkerheten merker vi også i vårt eget samfunn. Vi ser både muligheter og framskritt, men vi møter også motstand. Vi ser en økende tendens til at samiske interesser må vike – enten det gjelder forsvarspolitikk, energipolitikk eller ressursutnyttelse. De siste ukene har vi sett diskusjoner om at samers rettigheter må ofres for å styrke Norges forsvarsevne.

Selvfølgelig forstår også samer behovet for forsvarsaktivitet i våre områder. Det er i vår interesse at både norske og allierte styrker kjenner våre landområder. Men det må skje med respekt for at dette er urfolksområder. De må ha kunnskap om vår kultur og vår tilstedeværelse. Øvelser må gjennomføres på en måte som minimerer negative konsekvenser for samiske næringer og miljø. Vi har også en sårbar natur vi ønsker å beskytte, og vi vil hindre spredning av sykdommer som kan påvirke dyrearter og vegetasjon. Derfor er det avgjørende at Sametinget tas med på råd når slike øvelser planlegges.

Å beskytte urfolks rettigheter er ikke et hinder for et sterkt forsvar – det er en del av et sterkt demokrati og det skal vi fortsatt sikre og ivareta fremover. I møte med forsvarssjefen har det vært et viktig tema hvordan vi kan sikre sterk oppslutning til og rekruttering til forsvaret blant lokalbefolkningen. Våre kunnskaper om å leve i disse områdene har stor betydning også for forsvaret og de allierte. Dette må vi derfor være forberedt på å bidra med det der dette er nødvendig.

Møteleder,

I en urolig tid der samiske rettigheter stadig utfordres, er samarbeidet over landegrensene viktigere enn noen gang. Sametinget i Norge har nå overtatt ledervervet i Samisk parlamentarisk råd. Dette gir oss en god mulighet til å styrke vår felles stemme. SPR arbeider med saker som er avgjørende for samisk språk, kultur og rettigheter. I den kommende perioden vil rådet blant annet jobbe for varig finansiering av Giellagáldu, og en felles strategi for rovdyrpolitikken. SPR vil også følge opp sannhets- og forsoningsprosessene og arbeide for at urfolks folkevalgte organer får sterkere innflytelse i FN. Videre må vi få på plass et fast sekretariat for SPR, slik at vi sikrer kontinuitet og sterk innsats i vårt viktige samarbeid, et samarbeid som er avgjørende for å sikre at samer blir hørt, både i Norden og i verden. 

Møteleder,

Regjeringens nye handlingsplan mot hets og diskriminering av samer er et viktig gjennombrudd. Da Sametinget lanserte vår egen handlingsplan mot samehets i 2022, krevde vi at staten måtte ta et større ansvar. Sannhets- og forsoningskommisjonen støttet dette kravet. Nå har regjeringen fulgt opp, og det er viktig for oss alle. Planen inneholder flere tiltak som kan gjøre en forskjell i hverdagen til samer. Opprettelsen av en filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i Nord-Norge med samisk kompetanse er et stort skritt fremover. Bedre statistikk om hatkriminalitet vil gi oss et tydeligere bilde av utfordringene vi står overfor. Et nasjonalt samarbeidsforum vil styrke innsatsen mot hets og diskriminering. Planen løser ikke alt, men den viser at vårt krav om handling har blitt hørt. Nå må vi sikre at planen følges opp.

Møteleder,

Den nylige dommen i saken om Øyfjellet vindkraftverk er skuffende. Retten har ikke tatt nok hensyn til de store inngrepene som allerede påvirker Jillen-Njaarke. Jernbane, veiutbygging og industri har presset reindrifta i området over lang tid. Nå kommer Norges største vindkraftanlegg på toppen av dette. Samtidig vet vi at mer utbygging planlegges. Reindrifta har sagt tydelig fra om at arealinngrepet truer deres fremtid. Tingretten har ikke hørt på deres kunnskap. Dette viser hvor skjevt maktforholdet er i slike saker. Store aktører har store ressurser, mens samiske rettighetshavere må kjempe med minimal støtte. Storebrand har allerede trukket seg fra prosjektet på grunn av risiko for menneskerettsbrudd. Likevel gir staten tillatelse til utbygging før slike spørsmål er fullt ut behandlet i rettssystemet. Det må bli en slutt på denne praksisen. 

Det er et stort press på vindkraftutbygging i samiske områder. 1. februar var frist for å levere høringsuttalelser til NVE for Kraftløftet Finnmark. Sametinget har stilt klare krav i høringsuttalelsene våre: den samlede belastningen for samisk kultur og næringer må vurderes grundig. Inngrepene som planlegges, kommer på toppen av allerede omfattende utbygginger i samiske områder. Sametinget har fremmet innsigelse mot en ny 420kV-kraftlinje fra Lebesby til Seidafjellet, da konsekvensene for naturgrunnlaget og samiske kulturminner er uakseptable. Det er også avgjørende at utredninger om reindrift og samisk utmarksbruk gjøres av fagfolk med reindriftsfaglig kompetanse og kulturell innsikt. Dersom utrederne ikke forstår hva de skal se etter, gir det et feil bilde av konsekvensene. Arealpresset er allerede massivt, og Kraftløftet er det største inngrepet mot samisk kulturutøvelse i nyere tid. Sametinget mener at all videre utbygging bør settes på vent til rettslige avklaringer er gjort. 

Møteleder,

Arbeidet vårt for samiske matsystemer fortsetter for fullt. Samiske matprodusenter ønsker seg et eget samisk matmerke for å styrke synlighet og markedstilgang for samiske matvarer. Brukere av et slikt merke kan dele kunnskap og fremme samarbeid. Sametingsrådet har fulgt opp dette vedtaket og har i sitt innspill til statsbudsjettet bedt om midler til matmerket.

Som en del av satsingen på samisk mat arrangerer Sametinget den samiske matkonferansen Máistu i Alta 14. mai 2025. Konferansen vil samle sentrale aktører for å løfte samisk mat som næring og kulturarv, og vi oppfordrer alle interesserte til å melde seg på.

Samiske og nordnorske matprodusenter markerte seg sterkt på verdens største mat- og reiselivsmesse, Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin. Der deltok 34 bedrifter fra Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard. Sametinget bidro til finansiering av delegasjonen og arrangerte en lávvu-samtale, hvor bedrifter fra Nord-Norge diskuterte hvordan samiske og nordnorske produkter kan hevde seg på det globale markedet, og at samspill mellom mat, kultur og reiseliv gir en konkurransefordel for fremtiden.

Møteleder,

Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og vi må ta vår plass i debatten om kunstig intelligens. Det er avgjørende at samiske språk og perspektiver inkluderes i denne utviklingen. Sametingsrådet har nylig deltatt i en paneldebatt om KI i Sápmi, der samiske fagpersoner delte erfaringer om hvordan de anvender teknologien innen sine fagfelt. I tillegg har vi hatt møte med Nasjonalbiblioteket og Sámi AI lab for å utforske hvordan KI kan utvikles til nytte for det samiske samfunnet. Debatten om KI er bare i startfasen, og vi står foran viktige utfordringer og muligheter de kommende årene. Derfor er det viktig at vi holder oss oppdaterte, fortsetter å diskutere og arbeider for å forme hvordan kunstig intelligens kan bidra til å styrke samiske samfunn på en etisk forsvarlig måte. 

Møteleder,

Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en av Sametingets aller viktigste oppgaver. I tråd med plenums vedtak i regional oppfølging av kommisjonsrapporten setter vi nå i gang med folkemøter og høringer i alle valgkretser. Vi ønsker å vite hva folk lokalt mener er de viktigste samiske tilbudene som trengs i deres nærmiljø. Vi starter opp i april i Nordre valgkrets, hvor vi skal ha møter i Hammerfest, Skjervøy, Kvænangen og Alta. Vi har valgt å holde folkemøtene spredt i kretsen, og særlig på steder hvor det er få tilbud i dag. Men det er viktig å understreke at dette er en høring som gjelder hele valgkretsen. Folkemøtene avholdes samtidig med en skriftlig høring, der alle kan delta frem til 11. april. Det samme vil vi gjøre for de andre valgkretsene. 

Som et annet oppfølgingstiltak inviterer Sametinget både samiske og ikke-samiske institusjoner, organisasjoner og aktører til å delta på Verddet – et reparasjons- og forsoningstreff i Tromsø 6.-7. mai. Dette skal være en møteplass for dialog og handling etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Målet er å styrke relasjoner og sammen finne veier videre mot forsoning og reparasjon etter uretten som fornorskningen påførte. 

Jeg ønsker dere gode diskusjoner.

Takk for meg.

Les sametingsrådets beretning om virksomheten, mars 2025