Møteleder, gode sametingsrepresentanter!

Det er omtrent førti år siden de første ønskene om å se samisk tekst på melkepakkene ble tatt opp av samiske foreninger. Ønsket er blitt gjentatt flere ganger, og fra mange ulike grupperinger. Så lang tid har gått før vi nå skal se at melkepakkene fra TINE kommer med samisk tekst fra nyttåret. Dette vil gjøre seg gjeldende i nord, men dere skal alle vite at jeg håper at vi kan steg mot å se flere av de samiske språkene på ulike produkter fremover. Å komme dit at produsenter og offentligheten har en rutine på å lage innholdsfortegnelser og produkt tekst med de samiske språkene er en reise der vi gjennom Giellavahkku tar steg for steg med oppmuntring og samarbeid for å realisere det.

Det er et verdivalg - det å støtte opp om urfolksspråk. Jeg syns alle våre samarbeidspartnere gjør det riktige, og det varmer virkelig. Tusen takk!

Og det som varmer enda mer er den store støtten for oss som Hans Majestet Kong Harald viser når kongen i år igjen åpnet Giellavahkku. Kongen delte også ut giellalokten-  språkløfteprisen som gikk til Lemet-Jon Aage fra Fanasgieddi. Lemet-Jon Aages arbeid med lakseterminologi og elvesamisk kultur har stor betydning fordi fisket i Tanavassdraget er stengt. Å sikre kunnskapsoverføring til de fremtidige generasjonene har uvurderlig betydning for oss. Og det gledet mitt hjerte å være med da HM Kongen og Solbakk, som begge er lidenskapelig opptatt av laksen, fikk snakke sammen om deres felles interesse under lunsjen- en samtale jeg aldri kommer til å glemme. 

Møteleder, sametingsrepresentanter,

Det er en stor glede for meg at dere nå har fått utdelt det aller første samiske barneforumets uttalelser om barnas egen hverdag. En av uttalelsene går ut på at barna etterlyser å lære mer om samisk kultur og historie på skolen. De foreslår tiltak som å løfte lærernes kompetanse om dette, de ønsker å få flere samiske lærere og flere samiske bøker, - og nye samiske bøker. De foreslår også at det lages en god tv-serie og/eller film om samisk historie og kultur tilpasset ungdom. Jeg vil ta forslagene fra barneforumet med i våre fremtidige politiske prioriteringer og oppfordrer dere andre å gjøre det samme.

Når det gjelder skolehverdagen så har vi har lest i mediene at i de samiske forvaltningskommunene er det svakere resultater i faget matematikk enn ellers i landet i forbindelse med de nasjonale prøvene. Jeg vil understreke at statistikkene knyttet til nasjonale prøver ikke gir oss godt grunnlag for å vurdere situasjonen. Samiske elever har i varierende grad tilgang til tester på eget språk og elevtallet er generelt lavt og utsatt for at mindre variasjoner blir store prosenter.

Likevel er det viktig å styrke kvaliteten i undervisningen, også i realfag og fag som matematikk. I begynnelsen av november 2022 ble det avholdt en konferanse i Alta, Mathematics in Indigenous and Migrational Contexts, en internasjonale konferanse innen matematikkdidaktikk i urfolks- og migrasjonskontekst. Sametinget har de siste årene hatt som mål å styrke matematikkopplæringen for samiske barn, nettopp ved å utvikle faget ved å hente inn viktige elementer fra samisk tradisjonskunnskap, kultur og språk, både for grunnskole, videregående skole og i lærerutdanningene. Det vil bidra til å gjøre matematikkundervisningens innhold og form mer kulturelt relevant for samiske elever. Samiske tall forteller har utgitt en artikkel om nettopp matematikkundervisning i 2019 – for Sametingsrådet er det et mål å kunne utvikle en samisk læreplan i matematikk over nyttår.

Sametingsrådet er enige med regjeringen om at den kommende stortingsmeldingen om samisk kultur, språk og samfunnsliv som behandles i Stortinget skal handle om rekruttering av samisklærere og barnehagelærere. Det er helt avgjørende at vi greier å få rekruttere flere lærere og barnehagelærere fordi de samiske barna, elevene - og det samiske samfunnet trenger dem. Denne stortingsmeldingen gir muligheter til å få frem tiltak som kan bedre tilgangen til lærere og barnehagelærere. Jeg ser frem til dette arbeidet som jeg mener har helt avgjørende betydning for fremtiden vår, og håper mange deltar i å levere forslag til arbeidet med denne meldingen.

Møteleder og sametingsrepresentanter,

Vi går inn i en tid der det er mye oppmerksomhet om jula, julefeiring og samvær. For mange forsterkes ulike utfordringer i denne høytiden. Over tid har vi sett at lavinntektsfamilier i samiske kommuner sliter. Dette kommer frem i statistikker -  i SSBs lønnsoversikter og på nettstedet barnefattigdom.no. Vi kjenner godt til situasjonen i primærnæringene, og vet at mange har hatt store beiteutfordringer de siste årene. Kostnadene til drivstoff, utstyr, bygg og for øker - og det skjer samtidig som utfordringene øker. Vi ser at forskjellene i samfunnet er økende. Ikke bare økonomiske utfordringer skal nevnes.

Også ungdom og psykisk helse, ensomhet og situasjonen for minstepensjonistene er tema som vi må ta på alvor. Sametingsrådet har hatt møte med familieminister, Kjersti Toppe og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, siden sist Sametinget var samlet her i Karasjok. I disse møtene har vi løftet behovet for tiltak for å møte disse utfordringene. Regjeringens forslag om gratis barnehagetilbud innen tiltakssonen er et godt forslag, men det løser neppe de sammensatte demografiske utfordringene alene. Likevel er gratis barnehage et ikke-stigmatiserende og målrettet tiltak som treffer barnehagefamiliene spesielt. Og for lavinntektsfamilier har dette stor betydning.

Sametingsrådet støtter regjeringens forslag og vi har fulgt opp og også foreslått gratis samisk barnehageplass. Dette omfatter 228 barn i Norge utenfor tiltakssonen. På samme måte som at Regjeringens forslag om gratis barnehage fra august 2023 ikke vil virke kun for tilbakeflytting eller tilflytting, så er tenkingen bak sametingsrådets forslag sammensatt.

Vi trenger flere samiske språkbrukere. Vi må motivere flere forelde til å velge samiske barnehageplasser for sine barn. 

Vi vet at det er mange studenter i byene som er i etableringsfasen.  Med gratis barnehageplass, så er det større mulighet at de velger å komme tilbake igjen til samiske kommuner etter endt utdanning, fordi barna har fått mulighet til å lære samiske i samiske barnehager. Alle må få sjansen til å lære samisk, også de barna som ikke har samisk som hjemmespråk.

Vi vet at det ikke er full dekning på samiske barnehageplasser over alt. Dette må vi ha hjelp fra kommunene med å kunne ivareta. Det innebærer at tydelig økt etterspørsel kan føre til styrket prioritering av dette i kommunene. Og jeg må understreke at vi trenger et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene for å sikre at hverdagsspråket i barnehagene er samisk. Dette vil bli viktigere når etterspørselen etter tilbudet øker.

Møteleder. Det er umulig å ikke nevne klimaet, siden klimatoppmøtet i Sharm el Sheikh akkurat har blitt gjennomført. I tråd med Samisk parlamentarisk råd sin handlingsplan er urfolksplattformen den arenaen vi prioriterer i klimaforhandlingene. Fra Sámeráđđi - Samerådet er det  leder i Arktis-og miljøavdelingen, Gunn Britt Retter,  med president Áslat Holmberg som er oppnevnt til å representerer Arktis i arbeidsgruppen til plattformen. Situasjonen omkring klimatoppmøtet var krevende, da både klimarettferdighet, klimatilpasning og det å oppfylle 1,5 graders målet krever juridiske forpliktende avtaler mellom statene. Dette arbeidet går ikke fort nok, og utfordringene kloden møter øker sterkt.

Og vi vet dette bedre enn de fleste, da den globale oppvarmingen skjer nesten fire ganger raskere i våre områder enn ellers. Vi står midt i de krevende utfordringene med naturens endringer på grunn av menneskeskapt global oppvarming. Vi må også jobbe for å få ressurser til klimatilpasning og for å kunne oppnå klimarettferdighet. Energipolitikken utfordrer oss enormt, fordi arealinngrep begrunnet i vind industri, kraftlinjer, hydrogenfabrikker og batterifabrikker også kan ødelegge vårt materielle kulturgrunnlag. Klimakrisen løses ikke hvis ikke også naturkrisen løses. Nedbygging av natur og arealer til industri fører bare til en større klimakrise.

Jeg ser at det er mange som sier at vi også må ofre «noe» Det høres enkelt ut, å ofre noe, eller knuse noen egg – for å bruke det begrepet. Problemet er at det å peke på hvilke egg som skal knuses ikke er en oppgave som prioriteres like mye. Jeg må derfor oppfordre de som mener at det skal ofres noe til å si det rett ut: hvem og hva skal ofres?

Mitt utgangspunkt er at vår jobb er å forsvare de som ingen forsvarer og å sikre en fremtid også for oss. Det betyr kort sagt at vi ikke jobber mot noe, men for noe. Vi jobber for et materielt grunnlag for vår kultur og våre næringer, vi jobber for en fremtid for vårt folk og våre språk og vi jobber for ressurser til å kunne være en del av denne fremtiden.

Møteleder. Jeg vil ønske dere gode forhandlinger denne plenumsuka.

Les sametingsrådets beretning om virksomheten