Kjære alle sammen,
Det er en stor glede å få stå her i dag og åpne årets Giellavahkku. Tusen takk for invitasjonen.

Endelig er det tid for Giellavahkku igjen – en uke vi ser frem til med stolthet og forventning. I løpet av disse dagene får de samiske språkene skinne litt ekstra i offentligheten, og det er inspirerende å se hvordan engasjementet vokser år for år.

Denne uka ble Sametinget åpnet for 10. gang, og vi har nettopp lagt fram vår tiltredelseserklæring: Mánočalbmi. For meg er det viktig å løfte fram árbediehtu - vår tradisjonelle urfolkskunnskap - og at flere skal bli kjent med Mánočalbmi begrepet. Mánočalbmi er når månen blir født på ny, og markerer en ny start, og etter árbediehtu skal man hente ressurser fra naturen under stigende måne.

Giellavahkku ble første gang arrangert i 2019, og er en del av Sametingets språkstrategi – Giellalokten som har som mål å løfte verdien og statusen til de samiske språkene i det offentlige rom og også øke kunnskapen om samisk språk og kultur. Akkurat denne uka skal samiske språk høres og synes overalt og på den måten bidra til å styrke posisjonen for våre nydelige hjertespråk i samfunnet.

I år markerer vi den sjuende Giellavahkku, og igjen samarbeider vi med Sametingene i Sverige og Finland for å oppfordre både enkeltpersoner og offentlige og private aktører til å synliggjøre samiske språk på ulike måter.

Tema for årets Giellavahkku er stedsnavn, og her i Nesseby-området er det mange stedsnavn som jeg holder nært. Et av disse er Gornitak - Gorgŋetak, som betyr stigning, hvor de pleide å komme med båten og starte oppstigningen til fjellet.

Det er fint å se hvordan språkene kan synliggjøres på så mange kreative og meningsfulle måter. I Unjárga byr uka på et mangfold av arrangementer – fra salmesang og konserter til forfatterbesøk, lesetreff, forelesninger og aktiviteter. Det er tydelig at engasjementet er stort.

Det er passende at vi får være her i Unjárga å åpne Giellavahkku, her har vi en rik del av det samiske språkets historie. Som dere markerer med et jubileumsår, for en av de virkelig store samiske pionerene, Isak Saba.

Han har vært en viktig pioner for hele Sapmi. Hans virke har banet vei for alle oss andre som kommer etterpå. Som den første same innvalgt på stortinget er han historisk i så måte.

Men Isak var ikke bare opptatt av Stortinget og nasjonal politikk, han var aktiv på mange områder. Han samlet også inn eventyr og sagn blant samene i Varanger, som ble en del av historiene som utgjorde Just Qvigstads «lappiske eventyr og sagn».

Han var også en skribent til avisen Sagai Muitalægje. Og det var her «Same Soga Lávlla» ble publisert, innsendt og forfattet av Isak Saba. Et fantastisk stykke arbeid som følger oss den dag i dag. Hvert eneste plenum starter med denne vakre sangen som har blitt vår nasjonalsang.

Jeg/Sametinget lar meg/oss inspirere av Isaks arbeid for de samiske språkene, og det tar vi med oss i vårt språkarbeid i dag.

Sametinget jobber bredt for å styrke de samiske språkene, og det gleder meg å se hvordan innsatsen bærer frukter – både lokalt, nasjonalt og på tvers av landegrensene. En spesiell takk går til våre 19 språksentre på norsk side, deriblant Isak Saba guovddáš, som år etter år gjør en uvurderlig innsats for språkene i sitt lokalsamfunn.

Giellavahkku har blitt en naturlig del av høsten – en uke der vi sammen viser hvor viktig språkene er for oss. Enten vi er privatpersoner, lokalsamfunn eller offentlige og private aktører, så står vi samlet i arbeidet med å løfte språkene frem.

La oss igjen heise det samiske flagget og fylle samfunnet med våre samiske språk. Over hele Sápmi skal folk få se og høre samisk – og vi skal være stolte av det.

Min oppfordring i år er enkel: lær bort ett eller flere samiske ord til noen du møter denne uka. For når vi deler språk, deler vi også forståelse, respekt og varme – og bidrar til et mer inkluderende samfunn.

Med disse ordene ønsker jeg, på vegne av Sametinget, alle sammen en riktig god Giellavahkku!