God dag alle sammen.

Jeg heter Berit Marie Eira og representerer Sametingsrådet.

På vegne av Sametingsrådet takker jeg for invitasjonen. Det er en stor glede for meg å være her, på hjembygda mi sammen med dere i dag når Amanda filmprisen kommer «hjem» til Máze.

Máze, en samisk bygd som har spilt en sentral, men dessverre ofte oversett rolle når historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget og de påfølgende aksjonene på 70- og 80-tallet skal fortelles.

Hendelsene fra denne tiden er svært viktige i den samiske historien, og i kampen for urfolksrettigheter og miljøvern.

Ole Giævers storslåtte og prisbelønte film «Ellos Eatnu – La Elva Leve» har tatt vår historie, Mázes historie ut til verden, hvor nye generasjoner har fått lære om denne historien og verdenspublikummet har blitt kjent med vår kamp.

På den måten er filmen både en påminnelse og en oppfordring til å støtte opp under kampen for urfolksrettigheter og kampen for å bevare vår natur og felles klode.

Innbyggerne i Máze var blant de første som reiste seg for å beskytte sine landområder, sine tradisjoner og sin fremtid, og det er på mange måter her det hele startet.

Hendelsene her er en historie om mot, samhold og dedikasjon, og som står igjen som et bevis på at om man står sammen om en rettferdig sak, så kan man oppnå de utroligste ting.

Planene om å demme opp Máze ble heldigvis endret. Det ville nok ikke skjedd uten den innsatsen som folket i Máze sto for.

Jeg vil berømme filmskaper Ole Giæver for å bringe Amanda-prisen hit til Máze. Det er en stor ære for Máze og hele befolkningen her, som så altfor lenge har vært glemt i den store fortellingen om konflikten. På denne måten viser du anerkjennelse og respekt for Máze samfunnet.

Jeg kan ikke unnlate å nevne at mange i Máze også sto bak filmen i forskjellige arbeidsoppgaver.

Sametinget er opptatt av løfte frem og dokumentere den viktige historien rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget, og især med å få frem historien fra Máze.

Sametinget ser viktigheten med å belyse historien rundt neddemningsplanene av Máze. Det var noe som engasjerte svært mange og det ligger mange historier og fortellinger fra den tiden, som behøver å bli dokumentert for ettertiden, slik at vi aldri glemmer historien.

Kampen om samiske rettigheter sto sentralt i denne konflikten på 70- og 80-tallet, og det er derfor svært viktig å sikre en best mulig dokumentasjon av dette. Datidens hendelser er sentrale i den samiske historien, både fra et lokalt perspektiv, men også som en del av vår felles historieforståelse. De er også sentrale fordi de markerte starten på en samisk politisk oppvåkning.

Dette arbeidet har med dokumentasjonssenteret har vært i gang i mange år, med RiddoDuottarMuseat som blant annet har intervjuet sentrale tidsvitner, sikret upublisert materiale og arkivsøk.

Den lokale referansegruppa som besto av lokale medlemmer og som ble etablert ved hjelp av Sametingets støtte, har også gjort et godt arbeid og deres rapport ble overlevert Sametinget i vår.

For de som er interessert, så ligger den tilgjengelig på Sametingets nettsider.

Jeg benytter anledningen til å takke dere alle for den jobben som er gjort, og ser frem til å følge denne saken videre.

Før sommeren innvilget sametingsrådet en god søknad fra Máze gilisearvi til et spennende forprosjekt, som jeg forstår vi skal høre mer om her i dag. Det blir veldig interessant å høre mer om det.

Takk for oppmerksomheten!