Møteleder

Vi står ved begynnelsen av en ny periode, med nytt ansvar og nye muligheter. Jeg kjenner på ærefrykt og takknemlighet for den tilliten som er vist oss og meg gjennom valget.

Jeg vil med dette presentere vår tiltredelseserklæring: Mánočalbmi.

Månesigden når månen fødes på ny er et sterkt tegn på begynnelse. Samisk kunstner og forfatter Synnøve Persen skriver: Månen er også viktig, emner skulle man hente ved nymåne. De dro ikke til skogs for å hente emner ved minkende måne, kun ved voksende måne. Også fiskere ser på månen. Alt kommer liksom til liv ved nymåne. Folk før i tiden har prøvd ut alt det der og gitt kunnskapen videre.

Det er vår árbediehtu, vår tradisjonelle urfolkskunnskap som er rammen for erklæringen og vår politiske vilje. Denne kunnskapen er uvurderlig og den klarer vi oss ikke foruten. Den knytter bånd mellom våre forfedre og oss. 

Dette valget har vist hvor sterkt engasjementet i det samiske samfunnet er. Vårt folk diskuterer, deltar i valget, bryr seg om fremtiden – og det skal vi være stolte av.

Uenighet er en viktig del av demokratiet. Vi har ulike meninger - og vi får fremme dem, debattere, og forhandle. Det er imidlertid ikke selvsagt  i andre deler av verden. Enigheten er også en viktig del av demokratiet. Sammen avgjør vi hva vi mener er riktig, det er det vi ønsker å oppnå og det vi vil jobbe for.

Et Sameting uten ulike meninger, ville ikke vært et demokratisk parlament.

Møteleder. Et hovedmål for Mánočalbmi-gruppen er oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Forsoningsarbeidet må gi reelle endringer i samiske lokalsamfunn, i språk, i skole og i møte med offentlige tjenester. Det handler om rettferdighet, reparasjon og likeverd.

Når det gjelder Melkøya-saken, har vi vært tydelige: beslutningenom elektrifisering av Melkøya ble tatt uten konsultasjoner. Elektrifiseringa vil føre til en omfattende nedbygging av naturen i Finnmark. Vi har derfor anket saken til lagmannsretten – fordi vi står opp for både naturen og rettighetene våre.

Det store engasjementet omkring Sametinget er større enn noensinne, og det er viktig. Det innebærer at Sametinget betyr noe for veldig mange.

Mánočalbmi er den tiden månen begynner å stige. Den tiden gir fornyelse og nye krefter. Slike krefter håper jeg at alle representanter i denne salen har fått av tilliten fra de samiske velgerne. Alle har ansvar for det samiske samfunnet. Vi har ulike svar på retninger og løsninger. Vi må ta hensyn til at vi har forskjellige utgangspunkt, og respektere og vise forståelse for hverandre.

Møteleder. Vi må også snakke om det samiske folkestyret. I valgkampen har vi sett at det diskuteres at ulike områder ikke blir representert, at makt flyttes fra nord til sør, og at det er vekst i byene i Sametingets valgmanntall. Det er på tide å spørre hvordan det står til med det samiske folkestyret.

I Mánočálbmi er det sagt at det skal gjøres en samisk demokratiutredning. Vi skal ta temperaturen i det samiske demokratiet.

Denne demokratiutredningen vil være en oppfølging av det forrige Sametingets vedtak om intern forsoning. Det forrige Sametinget var delt i det vedtaket.

Vi vil nedsette et demokratiutvalg som ser helhetlig på partifinansiering og deltakelse i det samiske demokratiet. Vi ønsker å sikre at også partier som ikke har tilstrekkelige stemmer til å komme inn på Sametinget, får mulighet til å drive politisk arbeid. Målet er å legge til rette for et bredere og mer representativt partimangfold, slik at flere samiske stemmer kan bidra til utviklingen av vårt felles parlament. Vi mener at den demokratiske samtalen skal foregå både i og utenfor Sametinget med full kraft. Da må det legges til rette for dette.

Formelt har Sametinget myndighet på visse områder. I praksis ligger mye av den reelle makta hos staten, fylkeskommuner, direktorater, rettsapparatet, og i næringsinteresser som olje, vindkraft og gruvedrift.

En demokratiutredning kan vise hvem som bestemmer over land, vann og ressurser. Er det sånn at Sametinget bestemmer for mye eller for lite? En utredning kan kaste lys over hvordan samiske interesser veies opp mot statlige og kommersielle interesser.

Selv etter opprettelsen av Sametinget, fortsetter staten å ha strukturell makt gjennom lover, økonomi og forvaltningssystemer.

Mánočálbmi-erklæringen lover demokratiutredning og denne utredningen kan fungere som en intern forsoningsprosess i praksis. Det vil kunne gi oss en mulighet til å ikke bare snakke om urett, men å forsøke å måle hvordan urett fortsetter i dag - også i det samiske samfunnet,

Møteleder. Samtidig med demokratiutredningen, må man også avklare valgordningen. Valgordningen skal speile det samiske samfunnet.

Møteleder. Sápmi er stort. Fra sør til nord, fra kyst til vidde, fra by til fjell. Vi snakker ulike språk, har ulike tradisjoner, og lever ulike liv.

Vi sier ofte at samisk mangfold er vår styrke.

Møteleder. Blir sørsamiske utfordringer godt nok sett og hørt?  Er det ressurser nok til reparasjon og gjenreising i lulesamiske og pitesamiske områder? Hvordan skal skolte- og umesamiske miljøer kunne påvirke beslutninger som preger deres situasjon og hverdag?

Og hva med sjøsamene? Sjøsamenes kunnskap om havet, fisket og kystens økologi er en kunnskap vi trenger mer enn noen gang.

Kysten er i krise fordi statens fiskeripolitikk har gitt kvotene til storkapitalen, er det ikke en selvfølge at fisken tilhører folket som bor her?

I reindrifta kjempes det for og mot en trygg fremtid. Kan reindrifta håpe på rettferdighet?

De elvesamiske samfunnene opplever at laksefiskekunnskaper og praksiser svinner hen dag for dag uten å kunne fiske.

Anerkjennelse av meahccasteapmi og rettsgrunnlaget for vår avhengighet av og høsting av de fornybare ressursene har blitt tatt opp gang på gang.

Og samisk jordbruk, hvilke kår og muligheter finnes?

Og vårt gullspråk samisk. Språkene våre begeistrer og er ofte i sentrum for følelser. Hvordan skal vi arbeide videre med disse?

Møteleder. Vi er ikke like, og vi skal ikke være det.

Men vi er ett folk, og rettighetene våre må gjelde hele den samiske befolkningen.

Et sterkt Sameting er et slikt Sameting der folk tør å si hva de mener. Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratiet vårt. Vi skal tåle å høre klare meninger - derfor har vi parlamentet. Vi representerer det samiske folket, og det krever at vi snakker sammen.

Jeg ønsker at denne salen skal være et sted der folk snakker ærlig, lytter oppriktig, og av og til også endrer mening.

Det er slik politikk egentlig virker.

Møteleder. Jeg kjenner det store ansvaret som ligger på mine skuldre. Det bærer jeg lettere når jeg vet at det er en plenumssal full av engasjerte beslutningstakere som vil det beste for det samiske samfunnet her. Det er plenum som bestemmer, og det er sametingsrådet som innstiller til saksbehandlingen og skal gjennomføre beslutningene.

Møteleder, vi har mye å være stolte av.

Aldri før har det samiske vært mer synlig. Flere lærer språket, flere vil engasjere seg, flere føler tilhørighet.

Vi har lovt at du skal bli hørt. Det betyr at det skal være en reell påvirkningsmulighet i det samiske samfunnet.

Vi skal ta vare på naturen og kulturen, men også ha tillit til at vi selv er i stand til å skape og arbeide ut ifra nye ideer.  Det er ingen motsetning mellom å være rotfestet og fremtidsrettet.

Mánočalbmi bringer en ny tid, og nå er det opp til oss å utforme den

Takk for tilliten.