Les plenumssaken: Sannhet og forsoning - Pilar 2: Språk og opplæring
Behandlet i Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.
Ansvarlig rådsmedlem: Mikkel Eskil Mikkelsen
Vedtak i Sametingets plenum 7. mars 2024
Mye av det som kommisjonens arbeid har avdekket har vært kjent for det samiske samfunnet og Sametinget lenge. Sametinget har helt siden etableringen hatt språkvitalisering og språkrevitalisering som et av sine hovedoppgaver. Sametinget vil vise til at mange av forslagene som kommisjonen foreslår har Sametinget også arbeidet for i flere år. Sametinget er glad for kommisjonens henvisning til NOU 2016:18 Hjertespråket. I tillegg til de forslagene som kommisjonen har kommet med, vil Sametinget trekke frem behovet å følge opp tiltakene som ble foreslått i NOU 2016:18 Hjertespråket, og senere også i Sametingets språkstrategi Giellalokten (SP sak 60/18) og Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Sametinget peker særskilt på behovet for å styrke Sametingets rolle og kapasitet til å jobbe språk- og opplæringspolitisk og med forvaltning av samiske språk og samisk opplæring.
Det vil i ettertiden også være behov/komme flere saker knyttet til tiltak for de forskjellige samiske språkene. De ulike språkene og områdene har store forskjeller, og det vil kreves ulike tiltak avhengig av den lokale språksituasjonen i hvert enkelt område.
Kommisjonen peker på opplæring og utdanning har vært en sentral arena for gjennomføringen av fornorskningspolitikken og at tiltakene under språkpilaren vil være avgjørende for å skape reelt kulturelt og identitetsmessig likeverd mellom majoriteten og minoriteten.
Sametingets langsiktige målsetning er at de samiske språkene må gis tilbake til det samiske samfunnet. Det samiske folket ble frarøvet våre språk av norske myndigheter og de samme myndighetene har nå et ansvar for å gi det samiske folket våre språk tilbake. Sametinget forventer at skolen og språkrevitalisering og vitalisering skal være det viktigste middelet for forsoning fremover. Sametinget mener det er viktig å styrke og synliggjøre styringsinformasjonen om utvikling av samisk-fagene og den samiske skolen.
Den absolutt største innsatsen for å utvikle det samiske samfunnet må rettes mot barn og unge. Dette er særlig aktuelt fordi samiske barn i dag faktisk ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i barnehage og skole på deres egne premisser. Samiske barn og unge i Sábme har ikke de rammevilkårene og rettighetene til samisk språk og kultur, som de skulle hatt.
Kommisjonsrapporten foreslår tiltak som i stor grad omhandler samisk språkopplæring fra barnehage til voksenopplæring. Sametinget mener at samisk skoler og den samiske befolkningen må møtes med tiltak som omhandler skolen som helhet og ikke utelukkende bare språkopplæring.
Sametinget viser til kommisjonens påpekning av behovet for en språklig satsing og tiltak for å oppnå språklig likestilling. Det må omhandle en utvidelse av retten til opplæring i og på samisk til alle samisk barn i hele landet. Sametinget viser til høringssvar som foreslår obligatorisk opplæring i samisk språk i forvaltningsområdet for samiske språk. Sametinget mener dette tiltaket må være en del en overordnet strategi for språklig likestilling.
I tillegg til Sannhets- og forsoningskommisjonens foreslåtte tiltak er viktig å supplere med flere tiltak for å oppnå mål om språklig og kulturell revitalisering.
Tiltak 2.1
Kommisjonen foreslår en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
Sametinget støtter forslaget til tiltak og mener at revitalisering av samiske språk må tydeliggjøres i formål til lovverk. Det må gjøres endringer i opplæringsloven, barnehageloven, samelovens kapittel 3 og språkloven for å tydeliggjøre et mål om samiske språk skal revitaliseres.
Sametinget viser til Meld. St. 13 (2022-2023) og vedtatt forslag og mål. Stortingsmeldingen er et sentralt dokument å følge opp i lys av Sannhet og forsoningskommisjonens rapport. Som en del av kompetansebehovet i det samiske samfunnet og i det norske samfunnet må det satses stort på etter- og videreutdanninger.
Sametinget viser til behovet for et utvalg for å vurdere endringer i barnehageloven slik at barnehageloven synliggjør og tydeliggjør samisk innhold og kravet om samisk språkkompetanse hos ansatte i samiske barnehager. Sametinget mener også det er viktig å utvikle en samisk rammeplan for barnehager.
Sametinget støtter kommisjonens forslag om en overordnet strategi for å oppnå språklig likestilling innen flere sektorområder og en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring fra barnehage til voksenopplæring. Målet med arbeidet skal være at alle samiske barn i hele landet skal ha rett til opplæring i og på samiske språk.
Sametinget mener videre det er behov for et utvalg for å vurdere måter å styrke utviklingen av samiske læremidler på. Sametinget må styrkes økonomisk for å kunne satse mer på utviklingen av læremidler. Sametinget påpeker at språkopplæring og lærerutdanninger er viktige også for å få flere læremiddelforfattere.
Sametinget peker på behovene innenfor universitets- og høgskolesektoren og mener det er behov for en utredning av hvordan en samlet og planlagt oppbygging av samisk utdanning og forskning kan gjøres. Dette må inkludere opprettelse av kontinuerlige helhetlige studietilbud for alle samiske språk.
Universitetene og høgskolene har et særlig ansvar for å følge opp Sannhet og forsoningskommisjonens rapport. Sametinget oppfordrer Forskningsrådet til å følge kommisjonens anbefaling om å vurdere hvordan den kan bidra til gjenoppretting av skade og urett som følge av fornorskningen.
Sametinget ber universitetene og høgskolene om å øke og styrke samarbeidet mellom hverandre og samiske språksentre og at det tilbys studier med opptak på årlig basis.
Sametinget støtter kommisjonens forslag om å etablere nye språkkurs og styrke eksisterende språkkurs. Språkkursene må også rettes mot voksne som har helt eller delvis tapt muligheten til å lære samisk hjemme og i skoleverket, både som muntlig språk og skriftlig språk. Et slikt tiltak vil også kunne være støttende til samisktalende barn og barn som lærer seg samisk. Også de som har samisk som førstespråk/morsmål kan ha behov for å forbedre og utvikle sitt språk både muntlig og skriftlig. Det må opprettes kompensasjonsordninger som innebærer både lønn, permisjon og stipendordninger, og tilrettelegging for kurs i samisk ved aktuelle institusjoner.
Sametinget ser muligheter for å etablere flere språksentre i områder der det ikke finnes språksentre, eller å utvide virkeområdet til etablerte språksentre. Sametinget mener at samiske språksentrene kan videreutvikle seg til lokale utdanningssentre som kan tilby voksenopplæring i samiske språk av god kvalitet mange steder på norsk side av Sábme. Sametinget må gis mulighet til en reell styrking av språksentrenes økonomiske situasjon slik at de virkelig kan bidra til å møte behovet for språkopplæring i samfunnet.
Videre må også språket bevares i allerede eksisterende samiskspråklige områder og miljøer. For å ivareta samiske språk må samisk være en integrert del av samfunnet, både i arbeidslivet, skole, barnehage og på fritiden. Å opprettholde samisk som et naturlig språk for barn og unge er også avgjørende for langvarig bevarelse av språket. Det er viktig å utvikle samisk fagspråk, bevare tradisjonelle termer og tilpasse språket til moderne tider, slik at det kan brukes gjennom hele livet. Det er nødvendig at tiltak for samiske språk arbeider målrettet mot dette formålet.
Det er også viktig med tiltak rettet mot områder og samfunn hvor samisk språk er majoritetsspråk, samt for de med samisk som førstespråk. I slike områder er det behov for mer enn bare språkkurs og revitaliseringstiltak. Det er nødvendig å fokusere på "gielladikšun" (språkpleie), som innebærer blant annet å bevare termer og uttrykk som er i ferd med å forsvinne fra dagligtalen. Det er også viktig å arbeide målrettet med barn og unge for å styrke deres samiske språkferdigheter, både i undervisning og utenfor skolesystemet.
Tiltak 2.2
Kommisjonen foreslår en målrettet satsing på og en synliggjøring av kvensk og samisk språk i offentligheten
Sametinget støtter kommisjonens forslag, og mener at flere skal ta ansvar og en aktiv rolle for at de samiske språkene skal ses, høres og bruker på alle samfunnsområder. Sametinget mener offentlige myndigheter, Storting, departement og andre skal skilte på de samiske språkene. Sametinget retter særlige forventninger til Stortinget.
Sametinget forventer at sentrale myndigheter følger opp bruken av samiske stedsnavn, og sørger for at offentlige organer og grunneiere kjenner innholdet i stedsnavnloven og kjenner til deres ansvar i henhold til loven. Sametinget forventer at kommuner i det samiske bosetningsområdet følger opp samiske stedsnavnsaker som berører deres kommune, og at fylkeskommunene følger opp kommunenes arbeid med stedsnavnsaker. Sametinget ber kommunene og andre offentlige organer om å be om flerspråklige skilt fra Statens vegvesen når det skal skiltes, slik at samiske stedsnavn blir synlige.
Sametinget mener at kapasiteten til samisk stedsnavntjeneste må økes. Innsatsen for å få samlet inn, dokumentert og lagret flere samiske stedsnavn må også økes. Sametinget foreslår også etableringen av et eget samisk stedsnavnarkiv for å forbedre tilgangen på innsamlet materiale for både den samiske befolkningen, forskere og offentlige institusjoner.
Sametinget vil, i samarbeid med myndighetene, inkludere pite- og umesamisk språk i stadnamnlovas forskrift. Målet med dette vil være å få en forskrift som tillater at også pite- og umesamiske navn kan synliggjøres i kart og skilt. Sametinget støtter kommisjonens forslag om at navneloven må endres slik at flere etterkommere får retten til å ta tilbake familiens opprinnelige etternavn.
Sametinget ber myndighetene sette i gang et større arbeid for å sikre de samiske språkenes tilgang til gode språkteknologiske verktøy. Det innebærer midler til forskning og utviklingsarbeid. I tillegg må sentrale myndigheter arbeid opp mot EU-parlamentet slik at stater/EU i kan bidra i arbeidet opp mot store teknologiselskaper når det gjelder tilgang til for eksempel kildekoder som er nødvendige for å kunne utvikle gode språkteknologiske verktøy. Samiske språks hensyn må også kunne hensyntas når EU-parlamentet regulerer de store teknologiselskapenes tilgang til det indre markedet innen EU.
Sametinget ser behovet for å opprette en samisk språkbank som kan forvalte alt innsamlet tekst og lyd på de samiske språkene. Med opprettelsen av en språkbank vil man kunne styrke arbeidet med å samle inn mer tekst og mer lyd til korpus.
Sametinget mener at medie- og litteratilbudet på samisk er en annen viktig bidragsyter i synlighet av språket. Det må finnes gode støtteordninger for samiskspråklig medie- og litteraturtilbud.
Tiltak 2.3
Kommisjonen foreslår et nordisk initiativ for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering.
Sametinget støtter kommisjonens forslag. For å styrke situasjonen for alle samiske språk er det det er behov for å fjerne grensehindre i oppfølgingen av kommisjonsrapporten. Sametinget peker på at dersom et grenseoverskridende samarbeid skal styrkes krever det aktivt grensesamarbeid og en aktiv deltakelse fra nasjonal statene og sametingene - særlig innen utviklingen av felles samisk læreplaner. Det må samtidig være et mål om å kunne dele og benytte hverandres ressurser i større grad – både menneskelige ressurser og læremidler.
Sametinget støtter kommisjonens forslag om at det utarbeides et program for å styrke pite-, ume- og skoltesamisk. For et slikt program vil det være avgjørende med er samarbeid med kompetansemiljøene som finnes utenfor Norge. Sametinget forventer om at sentrale myndigheter følger opp med midler slik at det er mulig å bygge opp fagmiljøer og institusjoner også for pite-, ume- og skoltesamisk, slik at disse språkene på sikt kan inkluderes i minoritetsspråkpakten.
Sametinget mener at det er behov for at Sametingene i alle tre nordiske land gis muligheter til å styrke Sámi Giellagáldu økonomisk slik at fagorganet greier å oppfylle sitt mandat for alle samiske språk.
Tiltak 2.5
Kommisjonen viser til NOU 2016: 18 Hjertespråket og foreslår at det utarbeides en overordnet strategi for å oppnå språklig likestilling innen oppvekst og utdanning, helse og omsorg, og forvaltning og justis, tilpasset samiske språk
Sametinget slutter seg til kommisjonens forslag til tiltak. Sametinget er glad for den henvisningen kommisjonen gjør til NOU 2016:18 Hjertespråket, og støtter forslaget om at det utarbeides en overordnet strategi for å oppnå språklig likestilling. Sametinget påpeker at både Sametinget og sentrale myndigheter spiller en viktig rolle i utarbeidelse av den overordnede strategien.
Sametingets rolle og myndighet må styrkes, og etter forslag fra NOU 2016:18 Hjertespråket foreslår Sametinget å etablere en ytre etat/direktorat for å styrke Sametingets arbeid i språk- og opplærings- og utdanningssektoren. Sametinget anser det som sentralt i oppfølgingsarbeidet at den ytre etaten skal forestå Sametingets arbeid med det språkfaglige arbeidet, inkludert samisk stedsnavnstjeneste og utvikling av læreplaner. Sametingets ytre etat skal være Sametingets bidrag til det fellessamiske samarbeidet.
Kommisjonen foreslår å styrke eller etablere skoler innen forvaltningsområdet for samiske språk der mesteparten av undervisning kan gå på ett av de samiske språkene. I tillegg ser kommisjonen behov for å etablere samiske klasser i de store byene. Sametinget viser til tilsvarende forslag i NOU 2016:18 Hjertespråket om etableringen av samiske profilskoler og støtter forslaget. Det vil også være formålstjenlig å vurdere å etablere nettverk for disse skolene.
Sametingsrådet mener at det bør opprettes språkressurssentere som kan bistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsen av samiskspråklige tjenestetilbud
Sametinget ber Storting og regjering særskilt granske implementeringsgapet innenfor språkrettigheter og i opplæring- og utdanningssektoren med mål om å finne løsninger for å lukke gapet.
Sametinget vil at det opprettes et eget samisk språkombud. Det er mange ulike aktører som på forskjellige måter har et ansvar for samiske språk lokalt, regionalt og nasjonalt. Det finnes imidlertid ikke et overordnet organ som påser at språk- og opplæringsrettighetene samiske språkbrukere har krav på blir oppfylt.
Sametinget mener det bør etableres en statlig institusjon for oversetting og tolketjenester, som har ansvar for at offentlig informasjon oversettes til de samiske språkene, og bistå ulike sektorer med tilrettelegging for tolking.
Sametinget oppfordrer alle aktører i offentlig forvaltning og utdanning- og opplæringssektoren å følge opp Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.
Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.