Åpen søknadsfrist

• Åpen søknadsfrist frem til 01.11.2024 kl. 16.00.

Søkere må logge inn via ID-porten.

Søknadsskjema (krever innlogging)

Regelverket for denne ordningen

1 Mål og prioriteringer for tilskuddsordningen

1.1 Mål for tilskuddsordningen

• Skoler med elever som får opplæring i samisk, har tiltak knyttet til samisk tradisjonell kunnskap.

1.2 Prioriteringer 

• Tiltak som vil bidra til økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap i skoleverket og hvor kunnskapsoverføring kan skje fra eldre til yngre generasjoner med fokus på;
  • Birgen/utmarksbruk
  • Duodji/duodje/duedtie
  • Jordbruk
  • Fangst/Fiske
  • Mattradisjoner
  • Lokal historie
  • Muntlig fortellertradisjon
  • Joik
  • Reindrift
  • Andre lokale tiltak knyttet til samiske tradisjoner

1.3 Kriterier for måloppnåelse

• Økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap og tiltak med samisk innhold i grunnopplæringen, der temaene fordypes i og brukes på tvers av fagene med elevers deltakelse gjennom praktisk arbeid.
  • Hvordan har prosjektet implementert samisk tradisjonell kunnskap i opplæringen
  • Hvilken type tradisjonelle tiltak er gjennomført i prosjektet
  • Hvilke fag er tiltaket/prosjektet forankret i og på hvilket nivå/klassetrinn
  • Antall samiske elever som har deltatt og fått utviklet sin kunnskap innenfor samisk tradisjonelt arbeid
  • Nødvendig tradisjonskunnskap i prosjektet, innhentet eksternt
  • Vurdering på hvordan prosjektets resultater kan anvendes/videreføres internt i skolen, og hvordan prosjektets resultater kan videreformidles til andre skoler/opplæringsinstitusjoner.

2 Søknadens form og innhold

2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke

• Grunnskoler og videregående skoler med elever som får opplæring i samisk

2.2 Søknadsfrist

• Sametingsrådet fastsetter søknadsfrist.

2.3 Krav til søknaden

• Sametingets tilskuddsportal skal benyttes for innsending av søknad. 
• Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist.
• Søknaden skal være innenfor Sametingets prioriteringer for tilskuddsordningen. 
• Fullstendig kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet/tiltaket, inklusiv annen offentlig finansiering. 
• Kostnadene i kostnadsoversikten må spesifiseres eller dokumenteres med pristilbud
• Ved innsending av søknad skal skolens hovedorganisasjonsnummer brukes. 
• Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hvordan bærekraft / birgejupmi er ivaretatt i prosjektet. 
• Den som signerer søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen. 
• Søknaden må være innsendt i Sametingets tilskuddsportal før prosjektet / tiltaket er påbegynt. 
• Søker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

3 Søknadsbehandling

• Søknader vurderes ut fra bærekraft, samt ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessige, etiske, faglige og andre relevante hensyn. Sametinget vektlegger særlig likestillings- og mangfoldsperspektiv ved saksbehandling.
• Sametinget vil innhente kredittopplysninger om søkeren.
• Manglende rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt.
• Søknadene blir behandlet fortløpende og innen tre måneder etter innsendt søknad.
• Sametinget kan ved behov spørre etter mer dokumentasjon.
• Sametinget tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler.

3.2 Vedtak og aksept

• Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker etter vedtaksdato sende inn aksept av vilkår for tilskudd via Sametingets tilskuddsportal. Dersom Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel.
• Den som bekrefter aksept av vilkår, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.

3.3 Vilkår for tilskuddsmottaker

• Tilskuddsmottaker må være registrert i Enhetsregisteret i Norge
• Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet prosjektet/tiltaket.
• Samme prosjekt/tiltak kan ikke motta tilskudd over flere av Sametingets tilskuddsordninger. 
• Prosjekt/tiltak som har mottatt støtte fra Sametinget kan ikke tildeles ytterligere tilskudd til samme formål. 

3.4 Frist for ferdigstillelse

• Frist for ferdigstillelse er på 1 år etter tilskuddsbrevet er sendt.
• Tilskuddsmottaker kan søke om utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket dersom særlige grunner foreligger, inntil 2 år. Søknad skal begrunnes.

3.5 Endringer i forutsetninger for tilskuddet

• Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet/tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring.

3.6 Utbetalingsvilkår

• Tilskuddet utbetales med 50 % etter anmodning når prosjektet/tiltaket starter, og 50 % når prosjektet er avsluttet og regnskap og rapport er godkjent av Sametinget.
• Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt. 

4 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement

4.1 Beregningsregler

• Tilskudd tildeles på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse. 
• Nedre grense for tilskudd er kr. 10 000. Maksimalt tilskudd er kr. 150 000.
• Investeringer på inntil kr 20 000, som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet.
• Samlet offentlig tilskudd kan ikke overstige 100 % av prosjektets/tiltakets regnskapsførte kostnader. 

Det ytes ikke tilskudd til: 

• Forprosjekt
• Studie-/klasseturer og lengre ekskursjoner.
• Mat til ressurspersoner/elever under gjennomføring av prosjektet, dersom det ikke er en del av konseptet.
• Vedlikehold, uspesifiserte utgifter, kostnader knyttet til daglig drift av virksomheten, sosiale utgifter, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av eiendommer, leasing, kjøretøy, investeringer og rene utskiftinger. Andre utgifter som Sametinget ikke anser som nødvendige for gjennomføring av tiltaket.

4.2 Definisjoner

• Duodji er et samisk samlebegrep for all form for skapende aktiviteter utformet av duojár. Dette omfatter håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner. Duodjiproduksjon (duoddjon) omfatter fremstilling av egenproduserte kvalitetsvarer, bruksting, gjenstander og klær som gjenspeiler samisk levemåte og kulturtradisjoner både når det gjelder valg og bearbeiding av råmaterialer, samt den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjons metode (Sametingsmelding om Duodji som næring, 2018, s.4).
• Árbediehtu, Tradisjonell samisk kunnskap, er vår forståelse av forsvarlig forvaltning av naturresurser, og menneskets plass i naturen. Dette har vi nyttiggjort oss for overlevelse overtid. Denne kunnskapen er overført fra generasjon til generasjon gjennom kontinuerlig bruk av høstings- og bruksområdene våre, og gjennom fortellinger og ritualer. Kvinner har hatt og har en 7 viktig rolle i overføring av tradisjonell kunnskap gjennom barneoppdragelse. Tradisjonell kunnskap er grunnleggende for at vi kan videreføre vår kultur og forståelser til kommende generasjoner (Sametingsmelding om areal og miljø, 2016, s20).
• Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatter og avgifter, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger.
• Med sosiale utgifter menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder.
• Med investeringer menes en eiendel som er varig når den antas å ha en brukstid på 3 år og at kostprisen er på kr 15 000 eller mer eksklusive merverdiavgift (for merverdiavgiftspliktige).
• Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

4.3 EØS-regler

• Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte.
• Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS – avtalens regler om bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr 1213. Ifølge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 200 000 Euro over et tidsrom på 3 regnskapsår.
• Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK 600 000. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet.
• Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker. 

5 Rapportering

5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse

• Tilskuddsmottaker rapporterer på resultater sett i sammenheng med målet til prosjektet/tiltaket.

Økt bruk av samisk tradisjonell kunnskap og tiltak med samisk innhold i grunnopplæringen, der temaene fordypes i og brukes på tvers av fagene med elevers deltakelse gjennom praktisk arbeid.

• Hvordan har tilskuddsmottaker implementert samisk tradisjonell kunnskap i opplæringen?
• Hvilke tradisjonelle tiltak er forankret i de ulike fagene og på hvilke nivå? 
• Hvilke tiltak bidrar til å konkretisere samisk innhold i de ulike fagene?
• Nødvendig tradisjonskunnskap i prosjektet, innhentet eksternt.
• Antall elever som har deltatt i prosjektet.
• Vurdering på hvordan prosjektets resultater kan anvendes/videreføres internt i skolen, og hvordan prosjektets resultater kan videreformidles til andre skoler/opplæringsinstitusjoner.
• All rapportering skal gjøres gjennom Sametingets tilskuddsportal.

5.2 Rapportering regnskap

• Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene gjennom Sametingets tilskuddsportal.
• Regnskapet for bruken av midlene skal vise alle kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket.
• Der det foreligger godkjent kostnadsoverslag, skal regnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med kostnadsoverslaget. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres.
  • Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent kostnadsoverslag i vedtaket, vil Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende.
• Regnskap over bruken av midlene bekreftes på følgende måte:
  • Tilskudd inntil kr 50 000 kan bekreftes med godkjent faktura og bankbekreftelse på at den er betalt.
  • Tilskudd over kr 50 000 bekreftes på følgende måte: Av statsautorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor.
• Krav om revisjon gjelder ikke virksomheter som revideres av kommunerevisjonen og Riksrevisjonen.
• For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift.
• Ved rapportering på eget arbeid kreves det underskrevne timelister. Disse timelistene fylles ut i Sametingets tilskuddsportal. 

5.3 Oppfølgning og evaluering

• Sametinget kan iverksette kontroll hvorvidt midlene nyttes etter forutsetningene. 
• Sametinget kan be om ytterlige opplysninger. Dette gjelder opplysninger som skal brukes i statistikk og annen rapportering. 

5.4 Tilbakebetaling og annullering av tilskudd

• Ved ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget. 
• Sametinget krever tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd. 
• Sametinget vil trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom: 
  • Tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten. 
  • Tilskuddsmottaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket.
  • Tilskuddet ikke benyttes i henhold til formålet med tildeling og vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet.
  • Det er begjært oppløsning/oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger.
  • Tilskuddsmottaker har solgt investeringen sin innen fem år. Dette gjelder de investeringene som Sametinget har gitt tilskudd til. 
• Dersom mottaker ikke betaler tilbake, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.