Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter

Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter

Urfolksrettigheter omfatter rettighetene til de folk som er opprinnelige i et område før en nasjonalstat ble dannet, men som ikke ble respektert som likeverdig.

I sammenheng med folkeretten og samiske rettigheter er det viktig å påpeke at urfolksbegrepet ikke er knyttet til de som kom først. Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter er ikke knyttet til arkeologiske bevis om hvem som kom først. 

I ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater heter det at urfolk er: 

«folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner».

Samer har ikke særrettigheter som går på bekostning av rettighetene til nordmenn forøvrig. Å være et urfolk betyr ikke at man har mer rett enn andre til land og vann. Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta, som i Norge tradisjonelt sett har vært forbeholdt samer. Andre næringer som landbruk og fiske har sine særrettigheter uavhengig av kulturell tilknytning.

Urfolksrettighetene sikrer at samene skal få like muligheter som nordmenn til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å være et folk også i framtiden. Her forveksler mange spesielle tiltak med særrettigheter.