Møteleder, sametingsrepresentanter

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lagt frem den 1. juni 2023. Mitt håp er at rapporten er så sterk at den kan bli et sterkt nok bidrag til at historien om fornorskingen og kan bli det referansepunktet vi alle trenger for å kunne ha den allmenne og brede forståelsen av denne delen av vår felles historie.

Mine tanker er hos de mange som har vist kommisjonen og oss alle den tillit å være sannhetsvitner omkring hva de har opplevd og opplever. Jeg er takknemlig for dette, og jeg er overbevist om at nettopp dette er det aller viktigste som kommisjonen har bidratt til, nemlig at alle historiene og de personlige stemmene kunne samles inn i løpet av kommisjonens virketid.

Jeg vil takke kommisjonen og alle de som har arbeidet som sakkyndige utredere og hele sekretariatet. Det arbeidet dere har gjort med å møte både smerte, tap og historier om denne mørke epoken har nok vært et meget krevende arbeid.

Det er mange sterke historier og mye å ta inn over seg. Selv om mye har vært kjent for oss er det sterkt å få det presentert på denne måten. Historiene krever at vi lytter. En av de historiene som har truffet meg er historien som blir fortalt fra Ruŋgu /Spansdalen.   Å lese om den behandlingen de samiske barna fra Spansdalen opplevde i møte med skolen er hjerteskjærende. Uten utredning og forsøk på å finne årsaker ble barna vurdert som evneveik og at de burde sendes på spesialskole. Det var en behandling og et system som har skapt uopprettelige sår i dette lokalsamfunnet. Vi vet at det ikke var de samiske elevene fra Ruŋgu /Spansdalen det var noe galt med – nå vet mange flere det – takket være at vi løfter fram slike historier.

Norge har alltid vært et flerkulturelt samfunn. Nordmenn og samer har en lang historisk tilstedeværelse i landet, mens kvener og skogfinner er minoriteter med mange hundre års tilknytning til Norge. Deres historie er også en del av denne rapporten og den kunnskapen som her er gitt oss er viktig. Arven etter fornorskningspolitikken deler vi. Vi håper kunnskap om dette vil kunne bidra til forsoning og bøte på urett.

Kommisjonsrapporten er for meg ikke utelukkende en fremstilling av offerfortellinger og et stykke arbeid som setter oss som folk i en evig offerrolle som noen har hevdet i de få dagene siden rapporten ble lagt frem. Tvert om blir jeg overveldet av tanken på at det er historier om overlevelse kulturelt, språklig og menneskelig også. For vi er her, med alle våre krefter og de stemmene vi har. Det er ingen selvfølge.

Stadig flere tar stegene mot å vitalisere sin samiske bakgrunn med alt det som det kan romme av mangfold og ulike forutsetninger og ønsker. Det er et bevis på vår kraft og vilje. Jeg vet at mange som kan det, fortsatt ikke har tatt disse skrittene – og jeg skjønner at det er noe som handler om mange forhold.

Å begjære seg skrevet inn i Sametingets valgmanntall er et forhold som er regulert i sameloven. Kriteriene for å begjære seg skrevet inn i valgmanntallet består av et subjektivt kriterium og et objektivt kriterium. I den senere tiden har det vært mange diskusjoner av disse kriteriene og forvaltningen av valgmanntallet.

Sametingets plenum har besluttet at det er plenumsledelsen som skal forvalte valgmanntallet. Dette er en oppgave som plenumsledelsen sørger for. Det er ikke sametingsrådet som forvalter valgmanntallet, men det sametingsrådet har ansvar for er å sikre at vi foreslår et budsjett som gjør denne forvaltningen mulig. De administrative ressursene er finansiert av en større budsjettpost på Sametingets budsjett. Direktøren har fullmakter til å organisere den administrative virksomheten i tråd med de behov organisasjonen har – men vi må erkjenne i denne salen at det også skjer med de økonomiske begrensningene som budsjettet legger opp til.

I tiden etter nyttår har det vært en meget stor økning i antallet som har begjært seg skrevet inn i Sametingets valgmanntall. Dette er svært gledelig slik jeg ser det, og mitt ønske er at alle som fyller kriteriene for det etter loven skal skrive seg inn. I alle valg, også sametingsvalget, er det velgerne som bestemmer hvem de vil gi sin tillit i valg til inne i stemmelokalet. Det er en forutsetning for demokratiske valg. Det fremstår selvsagt, men jeg vil gjerne gjøre det klinkende klart at vi alle som ansvarlige politikere vil akseptere valgresultater uansett hva disse resultatene måtte bestå i. Det har alltid vært klart for meg, helt siden de første gangene jeg stilte mine krefter til rådighet for politisk arbeid, at du både kan bli valgt og ikke valgt. Det er jeg fortsatt opptatt av, det ligger meg tungt for hjertet at velgernes vilje skal bli respektert og at den skal få konsekvenser gjennom valget.

Jeg vil gjøre det klart at ingen har foreslått noen endringer i dagens kriterier for Sametingets valgmanntall denne perioden. Den undersøkelsen som flertallet i Sametinget har bestilt er fremstilt som en jakt på manntallsjuksere. Det må jeg si at en anonym og frivillig undersøkelse i valgmanntallet ikke kan bidra til i det hele tatt. Jeg må avvise det fullstendig. Det kan tvert om kaste lys over om bevisstheten hos de manntallsførte omkring samelovens kriterier er der, og videre så har jeg personlig en forventning om at alle de som velger å besvare en eventuell undersøkelse svarer at de fyller både det subjektive og objektive kriteriet.

Jeg forventer altså at en undersøkelse kan være et grunnlag for å fastslå at vi IKKE har en situasjon der valgmanntallet IKKE er i tråd med lovens kriterier. Det er dermed et steg i retning av å bekrefte valgmanntallets korrekthet, og ikke det motsatte. Videre ønsker flertallet kunnskap om de som har valgt å melde seg ut av valgmanntallet. Hva er grunnene til dette? Det er kunnskap vi ikke har. Det mener jeg at vi har interesse av.

Jeg kunne ønske at opposisjonen også deltar i de funksjonene som er nødvendig for å kunne sikre bredest mulig kontroll og påvirkningsmuligheter av den forvaltningen som plenumsledelsen står for i det daglige. Kanskje ville det vært en klar mulighet til å kunne fremme forslag for å sikre bredest mulige hensyn i dette viktige arbeidet? Det må jeg bare erkjenne at det største opposisjonspartiet ikke har ønsket. Det mener jeg er beklagelig.

Så over til arbeidet med å følge opp rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Kommisjonen har foreslått en rekke tiltak. Sametingets plenum må behandle rapporten, og det vil sametingsrådet legge opp til å best mulig måte. Svarene på om dette er sannheten, om tiltakene som er foreslått er gode og riktige, om vi kan ta nødvendige steg mot forsoning ligger i den behandlingen som vi får til sammen med Stortinget.

Forsoning er et begrep som omhandler mye, men la meg også bruke tid her på å nevne at unnskyldninger ofte er noe man diskuterer. Unnskyldninger er viktige, de har stor betydning, og tjener ofte som referansepunkter for ettertiden. Det skal jeg ikke snakke så mye om her. La meg heller snakke om unnskyldningens tvilling: tilgivelsen. Å spørre seg selv om man er klar til å tilgi et forhold som gir grunnlag for unnskyldning er et stort spørsmål. Nå når rapporten nettopp er gjort kjent, med alle de personlige historiene og eksemplene som er opprivende og også beskriver hendelser som har frarøvet vårt folk vårt språk, vår kultur, våre rettigheter, våre kofter og vår joik. Eksempler som har røvet vekk barndommen og muligheter, skadeverk på menneskesjela. Er vi i stand til å tilgi fra dette parlamentet, det folkevalgte organet vårt. Tilgi på alle disse sannhetsvitnenes vegne, tilgi på hele vårt folks vegne og gjøre det ektefølt?

Møteleder, når jeg spør meg selv det spørsmålet, så blir jeg overveldet av hvor krevende dette er.

Forsoning, - vi i denne salen søker ofte å fremheve de ulike synene, alternative syn. Det er også et faktum. Intern forsoning er en del av dette arbeidet. For meg så innebærer intern forsoning også mange drøftinger, akkurat nå er det store forskjeller og ulike situasjoner i de ulike delene av Sápmi. Og møteleder, jeg vet at skjevheter som eksisterer – har en tendens til å selvforsterke seg. Dette er noe vi burde være oppmerksomme på.

Jeg er ydmyk ovenfor oppgaven med å legge til rette for en best mulig saksbehandling av denne rapporten som nettopp er gjort kjent. Jeg vil invitere dere inn i å drøfte hvordan vi kunne og burde gjøre dette.

I dette arbeidet hører det til en drøfting også av Sametingets prioriteringer, den selvforsterkende situasjonen at samer i områder der de er få og uten mulighet til å få til institusjoner og tilbud som man i andre områder tar for gitt, ofte vil kunne oppleve en dobbelt følelse av nedprioritering, både fra storsamfunnet og fra det samiske samfunnet. Også de samiske språkene er en veldig ulik situasjon, og det speiler seg på alle samfunnsområder. Det er derfor det er viktig at vi også søker å gjennomgå dette. Vi vet at vi mangler økonomiske ressurser og myndighet for mange utfordringer vi har adressert i denne salen. Det er derfor vi må evne å sette søkelys på dette med mål om å skape forståelse for at selve Sametinget er en av flere viktige redskaper for å møte utfordringene som fornorskningen har medført.

Møteleder, det er mye som har skjedd denne beretningsperioden. To ganger har vi sett samiske ungdommer og unge naturvernere – ja store folkemengder har tatt til gata for å kjempe for at menneskerettighetene etterleves. De er menneskerettsforkjempere, sterke i viljen – og med rettsstaten i ryggen i form av en enstemmig høyesterettsdom. De er fremtiden, de er i sin rett og det vil jeg gi uttrykk for at jeg mener et utviklet demokrati skal romme. Jeg er stolt av at de er sterke,

Er det politisering å be om at en enstemmig Høyesterettsdom etterleves? Nei, mener jeg. Dette må adresseres i en tid der man spør om det finnes tillit.

Møteleder, jeg deltok på FNs permanente urfolksforum i New York. Jeg er glad for at forumet med verdens urfolk også har påtalt at Norge må etterleve Fosen-dommen. Jeg fikk også besøkt Brasils urfolk der det første urfolksforumet møtte i kongressen. Jeg har invitert Brasils første urfolksminister til Sametinget og håper det kan skje til høsten. I etterkant av besøket i Brasil har situasjonen utviklet seg mot et forsøk på tilbakeslag for det nye urfolksdepartementet.

Møteleder, jeg vil orientere Sametingets plenum om at jeg har besluttet å oppnevne Berit Marie P. Eira fra Johttisapmelaccat listtu som sametingsråd med ansvar for:

Tradisjonell kunnskap
Duodji
Eldrepolitikk
Likestilling
Reindrift og jordbruk
Rovvilt
Finnmarkseiendommen
Kirke og livssyn

Det er også gjort andre justeringer av ansvarsområdene for rådsmedlemmene, dette er kunngjort fra Sametingets nettside og møteleder, men det blir delt ut ei liste til dere representanter slik at dere er formelt orientert om justeringene. 

Oppnevningen av Berit Marie Eira skjer fordi det er sykefravær på ubestemt tid. Dette er noe som gjør at oppnevningen skjer i påvente av mer informasjon og er derfor inntil videre. 

Møteleder, jeg ser frem til forhandlingene på plenum, takk for oppmerksomheten.

Les sametingsrådets beretning om virksomheten