Tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, oktober 2020

Tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, oktober 2020

Sametingspresident Aili Keskitalos tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, under plenum 14.10.20.

BildeKlikkForStorVersjon 

Møteleder,

4. september åpnet festspillene i Bergen utstillinga av årets kunstner, den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango. Dette er det mest prestisjefylte oppdraget en kunstner kan få i Norge, og det er første gang i festspillenes snart 70 år lange historie at festspillutstilleren er samisk. NRKs kunstanmelder, Mona Pahle Bjerke, omtalte utstillinga for «en milepæl i norsk kunsthistorie». Anmeldelsen slutter med «Det er rett og slett den fineste og viktigste festspillutstillingen jeg har sett i mine femten år som kritiker».

Jeg har selv hatt gleden av å oppleve utstillinga i Bergen tidligere i høst, og jeg må si jeg blir utrolig stolt når jeg ser både Joar Nango og andre samiske kunstnere løftes frem, og som setter kunstnerisk dagsorden både i Sápmi, Norge og internasjonalt.

Utviklinga av samiske kunstnere som premissleverandører på kunstscenen kan delvis skrives tilbake til «Samisk vrede», årskonferansen som ble holdt i 2017 i regi av Sametinget og Kulturrådet. På denne konferansen ble det satt viktige spørsmål rundt samisk kunst på dagsorden, som for eksempel: Er det samiske anerkjent som en del av den nasjonale fortellingen? Hvor kommer det sterke politiske engasjementet i samisk kunst fra?

Mange samiske kunstnere opplevde at de ble både sett og hørt, og i ettertid kan konferansen betraktes som et springbrett for flere samiske kunstneres inntog i nasjonale og internasjonale institusjoner. De baner vei og blir veivisere for samiske kunstnere som kommer etter dem.

Nango er et eksempel på en kunstner som baner vei for andre samiske kunstnere. Når det er sagt er det egentlig et paradoks at noen faktisk må bane vei, all den tid Sápmi har så mange fantastisk gode og sterke kunstnere med mye å formidle, og som vi gjerne deler med hele verden.

Møteleder,

I går fikk jeg gleden av å være tilstede på en historisk milepæl, da grunnsteinen til ny Saemien Sijte ble lagt ned på Snåsa. Den sørsamiske institusjonen og samfunnet har ventet lenge på et nytt hjem. Jeg vil berømme alle som har bidratt til at det endelig blir virkelighet.

Møteleder,

Sametingsrådet har startet arbeidet med en redegjørelse av verneprinsipper i tradisjonelle samiske områder. Resultatet skal legges frem henimot sommeren 2021.

Hensikten med besøkene er å bli bedre kjent med ulike verneområder og høre om hvordan de forvaltes av nasjonalparkforvaltere og nasjonalparkstyrer. Det er også veldig viktig for oss å legge til rette for at direkte berørte samiske interesser har anledning til å fortelle om sine erfaringer med opprettelse og forvaltning av verneområder. Foreløpig har vi besøkt to av fem verneområder, og den første turen gikk til Seiland nasjonalpark.  

På Seiland traff vi Karsten Olsen som kommer fra en sjøsamisk familie i Jøfjorden på Seiland, og han kunne fortelle mye om et møysomt liv på gården før familien så seg nødt til å flyttet derfra på 1960-tallet.

Det andre besøket gikk til Trollheimen, og her møtte vi blant annet distriktsleder Anne Kristine Renander som jobber med reindrift på Nerskogen. Dagens reindrift er basert på leieavtaler og ekspropriasjonsvedtak, noe som har ført til at reindrifta i området har vært drevet under vanskelige forhold over lang tid.

Noe av det mest interessante med verneområdene er spørsmålet rundt vern og bruk. På en konferanse i regi av AGENDA Nord-Norge ble det hevdet at Nord-Norge består av 98 % ubenyttet areal. Dette stemmer ikke. I realiteten består store deler av Nord-Norge av områder som har vært brukt av samer i uminnelige tider. Det bare vises ikke, for de har ikke satt noen spor. Dette gjelder også andre områder i Sápmi som har vært og er i bruk av samer. Den samiske bruken av naturen har i praksis handlet om vern gjennom bruk, og noe av det vi ønsker å undersøke nærmere er muligheten for videreføring av den tradisjonelle samiske bruken av naturen i det som nå er verneområder i møte med nasjonale verneinteresser.

De resterende verneområdene skal besøkes fortløpende, og for hvert besøk får vi større innblikk i ulike forhold i verneområder og nasjonalparker, og hvordan dette oppleves av lokale og nasjonalparkforvalterne som ofte har ulike interesser i bruken av disse områdene.

Møteleder,

Under dette plenumet skal vi også legge frem en redegjørelse om laks. Det er viktig at denne samiske næringa får en overordnet diskusjon om hvordan Sametingets politikk skal være i forvaltninga av den, både når det gjelder sjølaksefiske og laksefiske i elv. I tillegg til å være en viktig samisk næring, er fiske av villaks også viktig for samisk språk, kultur og levemåte.

Bak oss har vi nettopp hatt en rettsak om Tana-avtalen: Laksebreveierne i Tanavassdraget og Lakseforeningen for Tanavassdraget gikk til sak mot den norske staten. Bakgrunnen for saken var at norske myndigheter gjennom Tana-avtalen har gitt utvidet adgang for finske hytteeiere på bekostning av lokalbefolkningen, noe som ble oppfattet som et klart brudd på avtalen.

Det sentrale spørsmålet i rettsaken var om norske myndigheter ved å akseptere utvidelse og innføring av utvidede rettigheter og utvidet adgang til fisket for eiere av fritidsbolig på finsk side har krenket og gått på bekostning av de lovfestede og historiske rettighetene som tilfaller lokalbefolkningen på den norske siden av Tanavassdraget.

Siden lokalbefolkningen langs Tanavassdraget i all hovedsak er av samisk opprinnelse er saken knyttet til grunnloven § 108 om myndighetenes plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv, samt ILO- konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Dom i saken er nettopp falt, og i likhet med lokalbefolkninga må jeg uttrykke skuffelse over denne. Vi har fulgt og følger saken nøye og kommer til å jobbe for at retten til å drive med fiske av villaks ivaretas og styrkes i framtida. Og så skal vi minne staten på at de er forpliktet til å bidra med positive tiltak for å opprettholde dette fisket som en del av samisk kulturøvelse.

Møteleder,

En annen redegjørelse vi skal ta opp på dette plenumet handler om vindkraft på land. Dette er en sak som har opptatt oss i sametingsrådet lenge, og det ser ikke ut til at kampen er over ennå. Saken kan også ses på som et tilsvar til Olje- og energidepartementet (OED) sin Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land — Endringer i konsesjonsbehandlingen, som ble lansert i juni i år.

Vi har flere ganger sett at den samiske urgamle og bærekraftige reindriftsnæringa og annet samisk naturbruk ofres til fordel for myndighetenes satsing på såkalt «grønn energi» og der OED lar utbyggere av vindkraft starte utbygging selv om konsesjonsvilkår om ivaretakelse av flyttelei for rein i området ikke er ivaretatt. Et eksempel på det er Øyfjellet i Nordland der reineiere i et kriseår måtte flytte rein til et industriområde hvor hverken utbygger eller OED tok hensyn til drektige simler. Et annet eksempel er reindriftseierne på Fosen i Trøndelag som etter tiår med enorm saksbehandling på alle nivåer i norsk offentlighet ble fradømt muligheten til å drive reindrift på tradisjonell måte.

Med den kunnskapen vi har i om reindriftens vilkår i dag, kan vi ikke se at det er rom for vindkraftutbygging i samiske reinbeiteområder uten at det medfører en delvis nedbygging av denne næringa i enkelte berørte områder. Belastningen er allerede for stor fra andre typer arealinngrep og fra rovdyrpolitikken. Storsamfunnet må også lære seg å prioritere.

Også i denne saken må vi minne staten på ansvaret for samisk nærings- og kulturutøvelse, samt at folkeretten overholdes i fremtidige prosesser som omhandler utbygging av vindkraft i reinbeitedistrikter.

Møteleder,

Heller ikke dette plenumet kan holdes i plenumssalen, men fra å ha avviklet et digitalt plenum etterfulgt av et plenum i idrettshallen her i Karasjok, vil jeg si at vi med med denne plasseringa i Sametingets bibliotek i alle fall begynner å nærme oss plenumssalen igjen.

Likevel påminner plasseringa og alle smitteverntiltakene oss om at vi fremdeles er inne i en alvorlig pandemi som vi alle må forholde oss til.

Ta vare på deg selv og dine nærmeste, og husk at for hver dag som går er vi nærmere en vaksine som forhåpentligvis vil gjøre livet i Sápmi normalt igjen.

Møteleder,
Herved har jeg lagt fram sametingsrådets beretning om sin virksomhet, og takker for oppmerksomheten.

Les Sametingsrådets beretning om virksomheten