Latjkoe veartenevijries mieriem beaja staaten syjhtehtasside jïh barkose juktie eatnemegellievoetem vaarjelidh jaepien 2030 raajan. Latjkoen leah njieljie ulmieh jïh 23 bielieulmieh, mejtie gaajhkh laanth COP15:sne leah jïjtjemse åeliedamme jaksedh åvtelen 2030. Gaskem jeatjah latjkoe lïhtsegidie åelede 30 prosenth dovne eatneme- jïh mearoeareaalijste vaarjelidh.
Lohkh vielie Eatnemelatjkoen bïjre daesnie Konvensjovne biologeles gellievoetese (englaanten gïele)
Lohkh vielie Eatnemelatjkoen bïjre EN-sambanden nedtesijjesne (daaroen)
Lohkh Eatnemelatjkoem nöörjen jarkoestimmesne Reerenassen nedtesijjesne
Aalkoeåålmegi reaktah dåarjohte
Eatnemelatjkoe lij vihkeles jaksoesmierie aalkoeåålmegidie. Latjkoe aalkoeåålmegi reaktah dåarjohte jåerhkedh eatnemegellievoetem nænnoeslaakan nuhtjedh, jïh aalkoeåålmegi nuepiem meatan årrodh sjæjsjalimmine vaarjelimmien jïh åtnoen bïjre eatnemegellievoeteste. Lissine latjkoe aalkoeåålmegi råållam jååhkesje vaarjelimmesne eatnemegellievoeteste, jïh aarvoem aerpievuekien aalkoeåålmegedaajroste.
Lahtestimmie aalkoeåålmegijstie veartenevijries Eatnemelatjkoen bïjre:
Statement of the International Indigenous Forum on Biodiversity (IIFB) (englaanten gïele)
Saemiedigkien vuartoeh sjïehtesjæmman Eatnemelatjkoste
Latjkoen ulmieh leah veartenevijries, men nasjonaale byjresepolitihke dejgujmie nasjonaale nearhka. Nöörjesne reerenasse lea bieljelamme Stoerredigkiebïevnesem eatnemegellievoeten bïjre buektedh mij edtja geajnoem vuesiehtidh guktie Eatnemelatjkoem nasjonaale tjïrrehte. Stoerredigkiebïevnese sæjhta konsekvensh saemien jieliemidie jïh saemien kultuvregïehtelæmman utnedh.
Saemiedigkieraerie lea reerenassese bieljelamme Saemiedigkie veanhtede meatan vaaltasovvedh nasjonaale sjïehtesjimmesne Eatnemelatjkoste. Saemiedigkieraerie dan åvteste gamte vïedteldimmiem Saemiedigkien båetijen aejkien politihkeste sijhti gorredimmien bïjre eatnemegellievoeteste Saepmesne.
Tjaktjen 2023 Saemiedigkieraerie dan åvteste göökte aamhtesh böökti Saemiedigkien stoerretjåanghkosne.
Voestes stoerretjåanghkoeaamhtese, Saemiedigkien veanhtadimmieh sjïehtesjæmman Eatnemelatjkoste, Saemiedigkien veanhtadimmieh stoerredigkiebïevnesasse buakta.
Les plenumssaken: Sametingets forventninger til implementering av Naturavtalen
Mubpie stoerretjåanghkoeaamhtese Vaarjelidh – Gorredimmie eatnemegellievoeteste Saemiedigkien vuajnoem buakta guktie saemien mïelen mietie maahta eatnemegellievoetem bööremeslaakan gorredidh.
Les plenumssaken: Vaarjelidh – Bevaring av naturmangfold
Samisk urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen
Det er behov for mer bruk av urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen, noe som Sametingets plenum behandlet i egen sak i juni 2024.
Les plenumssaken: Samisk urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen
Samisk urfolkskunnskap (árbediehtu, sámi árbevirolaš máhttu) er samenes forståelse av forsvarlig forvaltning av naturresurser, og menneskets plass i naturen.
Urfolkskunnskap har relevans så lenge urfolkskulturer er levende, så lenge urfolks næringer får utvikle seg og kulturelle praksiser kan utøves og videreføres til neste generasjoner. Urfolkskunnskap er knyttet til språket, verdiene og praksisene til folket som bor i og lever av et landskap. Uten levende urfolkskultur har kunnskaper, som er vokst frem og blitt utviklet, testet og finpusset innenfor kulturen, lite verdi. Derfor er Sametingets arbeid for samiske rettigheter til land og vann, samiske næringer og samisk praksiser for utnyttelse av fornybare ressurser i de tradisjonelle samiske bosettingsområder tett knyttet til bevaring av samisk urfolkskunnskap.
Daajroevåarome reeremasse vaarjelimmiedajvijste
Saemiedigkien stoerretjåanghkoe Saemiedigkien revideereme budsjedten 2022 tjirrh vierhtieh
Saemiedigkieraerie lea vihtiestamme revideereme lea daerpies båarasåbpoe vaarjelimmiedajvemieriedimmijste guktie saemien kultuvre.- jïh jielemebarkoe buerebe eaktoeh vaarjelimmiedajvine åadtjoeh. Saemiedigkieraerie lea vihtiestamme daerpies nænnoesåbpoe daajroevåaroeminie mij vååjnedahta guktie daanbeajjetje vaarjelimmiemieriedimmieh juhtieh jïh mah haestemh saemien kultuvrebarkoe, saemien jielemh jïh voenges seabradahkh vaarjelimmie dajvigujmie dååjroeh.
Barkoe göökte reektehtsh illedahkine åadtjoeji:
Lohkh reektehtsem: Daajroevåarome reeremasse vaarjelimmiedajvijste – saemien perspektijvh (2023) - NORCE (PDF, 2 MB)
Les rapporten: Utredning om relationen mellan kap. V naturmangfoldslovens bestämmelser områdesvern och den internationella urfolksrätten (2023) av professor Mattias Åhrén (PDF, 517 kB)