1 Bakgrunn
Regjeringen oppnevnte i samråd med Sametinget samisk språkutvalg i 2014. Utvalget hadde som oppgave å redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.
Samisk språkutvalg avga to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt frem 15. februar 2016, og utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016:18 Hjertespråket 10. oktober samme år.
Sametingets plenum har i etterkant behandlet sak om nytt språkområde i sak 52/17 i 2017 og i sak 53/18 i 2018. Sametingets utgangspunkt i behandlingen av disse plenumssakene har vært at en revidering av sameloven skal gi styrkede språkrettigheter for den samiske befolkningen. Sametinget har vært opptatt av å få på plass en ny differensiert ordning for kommunene i forvaltningsområdet, som i større grad tar utgangspunkt i at språksituasjonen er forskjellig i de ulike kommunene.
Sametinget har også utarbeidet Sametingets egen oppfølging av tiltak i Hjertespråket gjennom en egen språkstrategi – Giellalokten. Denne ved vedtatt i 2018. Sametinget har i denne strategien blant annet tatt opp behovet for en revidering av dagens klageordning i sameloven og opprettelse av et samisk språkombud og opprettelse av språkressursentre i de ulike språkområdene. Dette har vært gjenstand for diskusjon i de innledende konsultasjonene. Samisk språkombud, språkresurssentre og klageordningen i sameloven har ikke vært en del av revideringen av sameloven, og omtales derfor ikke i lovproposisjonen.
Sametinget har hatt store forventninger til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og har siden rapporten ble lagt frem vært pådriver for å få fremgang i arbeidet med revidering av lovverk som berører retten til bruk av samiske språk. Sametinget ønsket i utgangspunktet en helhetlig oppfølging av Hjertespråket, hvor foreslåtte lovendringer innenfor justis, helse, opplæring og språk ble behandlet under ett. Dette har dessverre ikke latt seg gjøre. Utfordringer med koordinering med de ulike departementene har ført til at Kommunal- og distriktsdepartementet valgt å utarbeide forslag til revidering av samelovens kapittel 3. Revidering av samelovens kapittel 3 har likevel vært viktig, og det har vært nødvendig å få på plass en ny differensiert ordning for kommuner i forvaltningsområdet.
Konsultasjoner om revidering av samelovens kapittel 3 startet opp i 2019. Sametinget og regjeringen har hatt flere konsultasjoner underveis i arbeidet med revidering av samelovens kapittel 3.